Lemnisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lemnisk
Region Limnos
Utdødd 400 f.Kr.
Lingvistisk klassifikasjon Tyrsenske språk
(omstridt)
Lemnisk
Skriftsystem alfabet
Språkkoder
ISO 639-3 xle
GR Lemnos.PNG

Lemnisk er et utdødd språk som ble talt i oldtiden på den greske øya Limnos.

Språket er hovedsakelig attestert på en inskripsjon på en gravstele på Limnos, som ble oppdaget i 1885 i nærheten av Kaminia, Limnos. Stelen er datert til 510 f.Kr. da greske Athenere under ledelse av Miltiades den yngre invaderte Limnos og helleniserte øya. Språket er også kjent fra fragmentariske inskripsjoner på lokalt produserte potter på Limnos. I 2009 ble det rapportert om oppdagelsen av en inskripsjon på Efestia, Limnos.

I vokabular og grammatikk er det påvist likheter mellom lemnisk og de to språkene etruskisk og raetisk. Den tyske lingvisten Helmut Rix foreslo således i 1998 eksistensen av en antatt språkfamilie kalt tyrsenske språk.

Skriftsystem[rediger | rediger kilde]

De bevarte lemniske inskripsjonene er alle skrevet med en skrift som ligner det etruskiske alfabet og skriften på eldre frygiske inskripsjoner. Den er avledet av de arkaiske vestlige greske alfabetene og alfabetene i Lilleasia.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Forskjellige forsøk på å plassere etruskisk innenfor en større språkfamilie har vært omstridt. Det blir derfor ofte oppfattet som et isolert språk. Denne diskusjonen har ofte vært knyttet til spørsmålet om etruskernes opprinnelse som etnisk gruppe. Helt siden oldtiden har de lærde vært uenige om hvorvidt etruskerne var Italias urbefolkning, eller om de var innvandrere østfra.

I sitt verk Geografika (V, 2) siterte den greske historikeren Strabon den tidligere historikeren Anticlides. Han hevdet at pelasgerne kom fra øyene Limnos og Ímvros, og deltok i grunnleggelsen av Etruria.

Både etruskisk og lemnisk har to spesielle former for dativ, hvor type-I er markert med suffikset *-si og type-II med suffikset *-ale. Dette er kasus som er helt unike for disse språkene. På Lemnos-stelen er dette dokumentert på lemnisk i ordene Hulaie-ši («for Hulaie») og Φukiasi-ale («for Phocaean»). Eksempler i etruskisk er aule-si («til Aule») på steintavlen Cippus Perusinus, såvel som inskripsjonen mi mulu Laris-ale Velχaina-si («Jeg ble velsignet for Laris Velchaina»).

Etruskisk og lemnisk deler også et genitiv i form av suffikset *-s og et enkelt tempus i a-i. Etruskisk ame («var») er således en bøyning av *amai, mens genitiv-endelsen -ai på lemnisk er dokumentert i šivai («levde»).

Litteratur[rediger | rediger kilde]