Lelystad
| Lelystad | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Nederland | ||||
| Provins | Flevoland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1980 | ||||
| Oppkalt etter | Cornelis Lely, by | ||||
| Adm. senter | Lelystad | ||||
| Tidssone | UTC+01:00 | ||||
| Postnummer | 8200–8249 | ||||
| Retningsnummer | 0320 | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 765.45 [1] km² 231.54 km² 533,91 km² | ||||
| Vannfylt arealandel | 69,59% | ||||
| Befolkning | 83 033 (1. januar 2023[2]) | ||||
| Bef.tetthet | 108,48 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 33 029 | ||||
| Høyde o.h. | -3 meter | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Ina Adema (2016) | ||||
 Lelystad 52°31′00″N 5°29′00″Ø | |||||
Lelystad er en kommune og by i Nederland, og er provinshovedstad i provinsen Flevoland. Byen er bygget på tørrlagt land, ble grunnlagt i 1967 og er oppkalt etter Cornelis Lely som konstruerte Afsluitdijk – demningen som gjorde tørrleggingen mulig. Lelystad ligger om lag 5 meter under havnivå.
Historie[rediger | rediger kilde]
Lelystad er bygget på bunnen av den forhenværende Zuiderzee. For omtrent 6500 år siden lå dette våtområdet høyere enn høyvannsnivået og var befolket; siden da har Nederland stadig sunket. Ved Swifterbant nær Lelystad fant man det eldste menneskelige skjelett i Vest-Europa. På grunn av økende vannivå og stormer ble torvmyrene vasket bort, og Lacus Flevo (romersk tid) vokste til å bli innsjøen Almere (middelalderen) og til slutt Zuiderzee (sydlige sjø). Zuiderzee var den viktigste transportveien fra Amsterdam til Nordsjøen og Hansa-byene. Takket være de mange skipsvrakene i Flevoland huser Lelystad nå det nasjonale senteret for maritim historie, med et museum og verftet som bygde replikaen av skipet Batavia.
Etter andre verdenskrig fortsatte Zuiderzeewerken med å lage polderen Østre Flevoland. I 1950 started arbeidet med flere konstruksjonsøyer midt i IJsselmeer. Lelystad-Haven var den største øya, og trebrakkene der huset et samfunn av dikebyggere. I 1955 nådde de fastlandet, noe som gjorde det mulig å kjøre bil til Lelystad. En av de tre pumpestasjonene som tørrla polderen i juni 1957 var den diesel-drevne Wortman i Lelystad-Haven. Frem til 1967 var de eneste innbyggerne i Lelystad tekniske ingeniører, arbeidere og oppsynsmenn som hadde bodd på den forhenværende konstruksjonsøya.
For mer informasjon om Lelystads historie kan du besøke Nieuw Land Heritage Centre.
Fremtid[rediger | rediger kilde]
Det er planlagt en jernbanetrasé fra Lelystad til Dronten, Kampen og Zwolle.
Zuiderzeelijn er en foreslått jernbanetrasé som kan forbinde Lelystad med Emmeloord, Heerenveen og Groningen. I et alternativ er Zuiderzeelijn foreslått som et maglev-tog som kan gi en raskere forbindelse mellom Amsterdam og Groningen. Et mer realistisk alternativ er en konvensjonell jernbanelinje med tillatt hastighet opp mot 200 km/t.
Andre planer for den nære framtid inkluderer utvikling av kystområdene (Lelystad grenser til både Markermeer og IJsselmeer) for turist- og kommersielle formål.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Kerncijfers wijken en buurten». CBS Statline (nederlandsk). CBS. 2. juli 2013. Besøkt 12. mars 2014.
- ^ https://www.cbs.nl/nl-nl/maatwerk/2023/50/kerncijfers-wijken-en-buurten-2023; Centraal Bureau voor de Statistiek.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (nl) Offisielt nettsted
- (en) Lelystad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lelystad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Detaljert bykart[død lenke]
- Satellittbilde fra Google maps
- Nieuw Land Heritage Centre (nederlandsk/engelsk/tysk/fransk)
|
IJsselmeer (N) |
| ||
| Markermeer (V) | 
|
Dronten (Ø) | ||
 Lelystad 
| ||||
| ||||
| Almere (SV) | Zeewolde (S) |
