Gammelvedblomsterfluer (Lejota)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lejota»)
Gammelvedblomsterfluer
Nomenklatur
Lejota
Rondani, 1857
Populærnavn
gammelvedblomsterfluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: 8, 2 i Europa, 1 i Norge
Habitat: skog
Utbredelse: den palearktiske sone, Nord-Amerika
Inndelt i

Gammelvedblomsterfluer (slekten Lejota) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. åtte kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (8–10 mm), svarte blomsterfluer. De kan kjennes på at antennene sitter på et fremspring i pannen kombinert med at kroppen er helt svart. De kan ligne på de ikke nært beslektede slektene Cheilosia, Chrysosyrphus og Melanogaster, men ansiktet er annerledes. Hodet er ganske stort, fasettøynene er nakne og skilte i pannen hos begge kjønn. Antennene sitter festet på et ganske langt, hylleaktig fremspring i pannen. De er middels lange, det tredje leddet rundt. Ansiktet er noe innbuktet under antennefestet, ellers flatt, kraftig bestøvet. Thorax er litt lengre enn bred, matt svart, sparsomt kledt med korte hår. Bakkroppen er bredt oval, farget som thorax. Beina er slanke og for det meste svarte, den innerste delen av leggene gjerne gul. Vingene er glassklare med lysbrunt vingemerke.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg trolig i morken ved av løvtrær, eller under barken på døde trær. De voksne fluene ser man helst i nærheten av døde trær, som de kan sole seg på eller sverme rundt. Den nordiske arten er trolig knyttet til døde osper. De skal også besøke blomstene av soleier, men er ikke hyppige blomsterbesøkere. Den nordiske arten flyr i mai-juli.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i den palearktiske sone og i Nord-Amerika.

Systematisk inndeling / nordiske arter[rediger | rediger kilde]

Fluer (Brachycera)  
Treliste

Kilder og litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]