Leif Halse
| Leif Halse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juli 1896[1] Halsa | ||
| Død | 8. feb. 1984[1] (87 år) Levanger | ||
| Beskjeftigelse | Tegneserieskaper, skribent, barnebokforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Nynorsk | ||
Leif Torvald Halse (født 7. juli 1896 i Halsa, død 8. februar 1984 i Levanger) var en norsk lærer og forfatter som er mest kjent som tekstforfatter til tegneserien om Vangsgutane.
Han vokste opp i Todalen som lærersønn, og var i unge år aktiv både som folkemusiker på fele, og som idrettsmann på ski og i friidrett. Han fikk priser på alle tre arenaer.[2] Han gikk på Levanger lærerskole 1914-17. Deretter var han i tre år lærer i hjembygda, før han bosatte seg i Hommelvik, hvor han arbeidet som lærer og lokalhistoriker. Han var tilknyttet NRK skolekringkastinga fra 1946.[2] Som pensjonist fra 1963 flyttet han til Levanger.
Han hadde en stor produksjon av barnebøker, romaner, fortellinger og bygdebøker. Debutboka Ulv (1923) var en novellesamling om ulike former for idrett i bygdene, mens Slåtten om Sjustjerna (1925), som var den første han skrev, handler om natur, bygda og om «korleis bygdemusikken verkar inn på eit ungt og vart kunstnarsinn»[2]. Jordkaren (1924) er en tragisk historie om ufrivillig barnløshet, mens Torevatn drøfter usikkerhet i møte med bygdesnakket. I sin beste bok, Dordi (1929), forteller han om ei ung enke som finner krefter til å overvinne motgang.[2] De fleste av barnebøkene hans henter emner fra oppveksten i Todalen, og har gjerne et preg av nyttig lærdom innvevd i fortellingen.[2] I tillegg til tegneserien Vangsgutane som han skrev nesten årvisst fra 1940 til 1982[3][4], har han også skrevet om de samme guttene i barneboka Flagg over Vangen (1945).
Sammen med kollegene Emil Herje og Sverre By redigerte han antologiene Trønderkveld (1943) og I trønder-lag (1944), under psevdonymet Leif Herby.
Leif Halse mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, Møre og Romsdal fylkes kulturpris, Malvik kommunes kulturpris, og han var æresmedlem i Noregs Mållag og i Nordmøre spelmannslag. En Leif Halse-samling finnes på Todalshytta[5], og ved Todalen skole står et monument over Vangsgutane.[6][7][8]
Han var bror til maleren og organisten Olav Halse, og svigerfar til lyrikeren Astrid Krog Halse.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Ulv, fortellingar frå idretts-livet, (ungdomsbok) 1923
- Jordkaren, 1924
- Slåtten om Sjustjerna, 1925
- Torevatn, (ungdomsbok) 1927
- Dordi, 1929
- Den grøne grinden, forteljing for gutter. 1933
- Gutane i Trollheimen, (barnebok), 1936
- Som i eventyret, (barnebok), 1938
- Stadion (skuespill), 1941
- Bonden på Bjørset, 1942
- Odelsvegen, 1942
- Todalen, bygdebok, 1943
- Maken til unge, (barnebok), 1943
- Lygar-Jo og andre av same to (humor), 1943
- Hommelvik samvirkelag 1895-1945, med et innlednings-kapitel om Hommelvik i 1870-årene, 1945
- Flagg over Vangen, (barnebok), 1945
- På bygdabakkom, (dikt) 1947
- Malvik bygdebok, bd 1-3, 1957-59
- Riddaren og Roald', (barnebok), 1958
- Jens Køldreng, (barnebok), 1960
- Stangvik sparebank 1865-1965, 1965
- Tægn te liv, (humor) 1966
- Lite tå kvart, (humor) 1968
- Markagard, (lokalhistorie) 1968
- Sommardagar i Trollheimen, (erindringer) 1969
- Eit plassrom kalla Trøa, 1970
- Garden ved brua: Bruset i Todalen, 1970
- kring gamle Tovadal : Minne frå unge år, 1971
- Siste kvelden i Okavik, 1972
- Spelemenn på Nordmøre, 1973
- Raud brystduk, 1974
- Mannbjønn, 1976
- Skirenn og broktak : frå idrettslivet på Nordmøre i gamle dagar, 1978
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn (om Leif Halse fra side 166). Rune forlag, 1970 (ebok)
- ^ Leif Halse i Allkunne.no
- ^ fonna.no Vangsgutane 75 år[død lenke] av Arthur Mo
- ^ Fra Todalen og bygda te Vangsgutan[død lenke], av Torill Stork
- ^ todalen.no Halsesamlinga
- ^ todalen.net Halsesamlinga Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., med bilde av minnesmerket
- ^ Leif Torvald Halse i Store norske leksikon