Lee-Enfield
| Lee-Enfield | |||
|---|---|---|---|
_-_UK_-_cal_303_British_-_Arm%C3%A9museum.jpg) |
|||
| Basisdata | |||
| Opphavsland: |  Storbritannia |
||
| Type: | Repetergevær | ||
| Produsent(er): | Royal Small Arms Factory | ||
| Innført: | 1895 | ||
| Bruker(e): | Storbritannia | ||
| Tekniske data | |||
| Kaliber: | .303 British | ||
| Mekanisme: | Boltmekanisme | ||
| Magasinkapasitet: | 10 patroner | ||
Lee-Enfield er en serie med britiske rifler med boltmekanisme.
Riflen ble designet og produsert hos Royal Small Arms Factory (RSAF) i Enfield, og var standardrifle i den britiske hæren fra 1895 til 1956. Den erstattet den britiske Lee-Metford riflen. Den var også i bruk i flere samveldeland, slik som Australia, Canada og India. Rifla er i kaliber .303 British og har en magasinkapasitet på 10 patroner, som ble ladet ned i magasinet ovenfra i klips på fem. I 1956 ble den erstattet med L1A1 SLR, men den er fortsatt i bruk, sivilt og militært, blant annet hos både regjeringsstyrkene og de maoistiske opprørerne i Nepal og hos Canadian Rangers.
Innhold |
Mekanisme og egenskaper[rediger]
Lee-Enfield arvet sin mekanisme fra sin forgjenger Lee-Metford. Forskjellen på de to geværene var i all hovedsak løpet, som på Lee-Enfield var riflet med dype renner for å bedre kunne tåle slitasjen fra den nye cordittamunisjonen, mens Lee-Metford hadde polygon rifling som egnet seg til de eldre patronene ladet med sammenpresset svartkrutt.[1]
Lee-mekanismen er basert rundt en bolt som låses av låseklakker i bakkant (i motsetning til for eksempel Mauseren som har låseklakkene forrerst på bolten). Låseklakkene ligger nær hånden som holder kolben, noe som gir en glatt mekanisme. Skytteren trenger heller ikke heve hodet, noe som gjør det mulig å skyte uvanlig hurtig, til en boltrifle å være. Ulempen er at den er noe svakere enn mekanismer med låsklakkene framme på bolten. British Expeditionary Force brukte Enfieldens mulighet for hurtigskyting under slaget ved Mons for å kompensere for mangelen på maskingevær.[2] På tross av den teoretiske svakheten, er Enfielden regnet som en uvanlig sterkt og solid rifle, og den ble brukt av britiske styrker i begge verdenskriger og fram til den ble faset ut til fordel for automatgeværet FN FAL rundt 1960.
Kombinasjonen av en velprøvd og velfungerende mekanisme og forbedret ammunisjon gjorde at Lee-Enfield holdt stand som millitærvåpen i mer enn et halvt århundre, mye lenger enn både de foregående og etterfølgende våpentypene i den britiske hæren. Det er produsert over 17 millioner eksemplarer, noe som gjør det til verdens nest mest produserte rifle (etter den russiske Mosin-Nagant M91/30).
Norsk bruk[rediger]
_-_AM.032056.jpg)
_-_AM.032027.jpg)
Lee Enfield (både SMLE No. 1 Mk III og No. 4 Mk I) ble tatt i bruk av den norske brigaden i Skottland under krigen og var standardvåpen i hæren og Tysklandsbrigaden frem til 1952 da man gikk over til amerikanske våpen. De ble også sluppet i fallskjermdropp til Milorg under krigen.
Modeller[rediger]
-
Modell I bruk Magazine Lee-Enfield 1895 – 1926 Charger Loading Lee-Enfield 1906 – 1926 Short Magazine Lee-Enfield Mk I 1904 – 1926 Short Magazine Lee-Enfield Mk II 1906 – 1927 Short Magazine Lee-Enfield Mk III/III* 1907 – idag Short Magazine Lee-Enfield Mk V 1922 – 1924 Rifle No. 4 Mk I 1941 – idag Rifle No. 4 Mk I* 1942 – idag Rifle No 5 Mk I "Junglekarabin" 1944 – idag Rifle No. 4 Mk 2 1949 – idag Rifle 7.62mm 2A 1964 – idag Rifle 7.62mm 2A1 1965 - idag
Modell 1914/US M1917[rediger]
Enfield P14 og M1917 er ikke med i oversikten. Riflene er bygget på Mauser Gewehr 98, og ikke på Lee mekanismen, og er derfor ikke er en del av Enfield-familien selv om de er designet av RSAF.
Referanser[rediger]
- ^ (1983). Pollard's History of firearms, 1. amerikanske utg.. utg.. Macmillan, New York. ISBN 0025976303.
- ^ (1994). The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century. Crescent Books, New York. ISBN 978-0517277867.
|
||||||||||||||||||||
