Lawsonsypress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lawsonsypress
Nomenklatur
Chamaecyparis lawsoniana
A. Murray bis Parl.
Populærnavn
lawsonsypress[1]
(edelsypress)
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieSypressfamilien
SlektChamaecyparis
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Fremmedartslista:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: USA (endemisk)

Lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Lokalt kalles den «Port Orford Cedar». Hele treet er giftig.

Arten blir 25–35 meter høy, og kjennes på en skarp lukt. Den er et populært hage- og parktre. Arten har en slank, kjegleformet eller sylinderformet kroneform. Toppskuddet og greinspissene henger ned. Den har flate, vifteaktige bladskudd, som er skjellaktige. Nålene er eggeformede og tilspisset og ligger inntil kvisten i fire rader. Undersiden av bladene er hvit.

Frøkonglene går fra blågrønt til brunt gjennom sesongen. De er ca. 1 cm lange, og har 8 skjell med hver sin torn på. Barken er rødbrun og skjellaktig eller fibrøs. Den løsner i langsgående strimler. Blomstene dannes om våren året før – hannblomsten er rød og har kølleform, og sitter ytterst på det grønne skjelldekte nåleskuddet. Hunnblomsten er helt rund og nesten usynlig.

Lawsonsypress har hengende toppskudd, mens tuja har opprett toppskudd. Nutkasypress har mer rufsete bark enn lawsonsypress.

Arten vokser i skoger sammen med trær som sitkagran, vestamerikansk hemlokk, douglasgran, Notholithocarpus densiflorus, sukkerfuru, redwood, koloradoedelgran og Shasta-edelgran. I undervegetasjonen finnes mange buskarter, blant annet Rhododendron macrophyllum, prydbringebær, Frangula purshiana, klaseberglyng, Morella californica, Quercus sadleriana, stillehavsbarlind og bittergrønn.[4]

Lawsonsypress vokser naturlig i det vestlige Nord-Amerika, nærmere sørvestlige Oregon og nordlige California, fra kysten og opp til 1.500 moh.. Arten er utrydningstruet på grunn av et spesielt angrep av sopp.

Den er plantet ut blant annet i Europa fra 1854, og har forvillet seg litt også i Norge. Den er svært tallrik i hager og parker i Storbritannia, og brukes i Europa for å ringe inn og diversifisere plantasjer med bøk. Lawsonsypress naturaliseres på sandbanker og andre nøysomme steder. I Fremmedartslista er lawsonsypress vurdert som lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hele treet er giftig, og bladene har en sur smak og duft av persille. Det er vanskelig å identifisere arten, for de tallrike kultivarene har ganske ulik form og utseende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ A. Farjon (2013). «Chamaecyparis lawsoniana». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T34004A2840024. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T34004A2840024.en. 
  3. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for lawsonsypress Chamaecyparis lawsoniana som LO for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 
  4. ^ D.B. Zobel. «Port-Orford-Cedar». Silvics of North America. Besøkt 12. februar 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lawsonsypress fotografert i Funchal på Madeira.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lawsonsypress&oldid=23850838»