Lawrence Booth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lawrence Booth (født ca. 1420, død 1480) var erkebiskop av York og vokter av det store riksseglet i England.

Hans studerte jus, både kirkerett og sivilrett, ved Pembroke Hall i Cambridge, og tok en lisensiatgrad der. I 1450 ble han master ved kollegiet, en post han hadde resten av livet. Han ble senere også kansler for universitetet. Mens han bodde i Cambridge startet han en bevegelse for å få opprettet læresteder for humaniora og sivilrett.

Etter at han forlot Cambridge fikk han en rask stigning i karrieren. I 1449 ble han prebendar ved St. Pauls katedral, og 2. november 1456 ble han dekan ved katedralen. Han var også prebendar i York og Lichfield.

Booth var også aktiv utenfor kirken. Han ble kansler for Margaret av Anjou, og omkring 1456 ble han vokter av geheimeseglet. Samme år, den 28. januar, ble han utnevnt til en av Edward av Westminsters privatlærere og verger. 15. september 1456 ble han utnevnt til biskop av Durham. Dette var et viktig bispesete, og siden det var et palatinat også en viktig sekulær post.

Selv om han stod på huset Lancasters side, tilpasset han seg etter Henrik VIs fall raskt til de nye realitetene. Han mistet en periode kontroll over bispedømmet Durham, men ble i 1464 gjeninnsatt etter å ha formelt underkastet seg Edvard IV. Etter dette tok han aktivt del i Edvards regjering, og 27. juli 1473 ble han utnevnt til vokter av det store riksseglet.

I 1476 ble han utnevnt til erkebiskop av York. Hans halvbror, William Booth hadde hatt samme embete 14521464. Lawrence Booth satt som erkebiskop til sin død i 1480, og ble gravlagt ved siden sin bror i kollegiekirken i Southwell, som de begge hadde gitt betydelige summer til.


Forgjenger:
 Robert Neville 
Biskop av Durham
Etterfølger:
 William Dudley 
Forgjenger:
 George Neville 
Erkebiskop av York
Etterfølger:
 Thomas Rotherham 
Forgjenger:
 Robert Stillington 
Vokter av det store riksseglet
Etterfølger:
 John Alcock