Lavkarbokosthold
Lavkarbokosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett. Lavkarbokosthold anvendes for vektnedgang eller vektstabilisering. I Norge anser man lavkarbo som et kosthold der inntaket av karbohydrater er redusert til et inntak tilnærmet null til og med 150 g per dag.
Der hvor inntaket er så lavt at ketose oppstår så snakker man om ketogene dietter, som er en av mange retninger innen lavkarbo. Foruten vektkontroll brukes lavkarbokosthold også medisinsk i behandling av pasienter med epilepsi og diabetes, til tross for at anvendelsen er omdiskutert. Økt risiko for hjerteinnfarkt har ofte vært et tema. Lavkarbo vil for de fleste gi en rask vektreduksjon, men en lavkarbodiett krever inntak av mer fett. Ernæringsfysiologisk er det problematisk med lavkarbodiett for hjerte og nyrer over tid.[1] Lite sukker og mer fett i maten er mer effektivt enn lavfett-kost for å gå ned i vekt på kort sikt.[2]
Lavkarbokostholdets sammensetning[rediger | rediger kilde]
De ulike regimene innen lavkarbo har ulike tilnærminger til kostholdet, men de har mange fellestrekk. Noen av kostholdretningene innledes med en periode med ekstra lavt karbohydratinntak. Et eksempel er Atkins-dietten der den første perioden varer i to uker og der man ikke skal innta mer enn 20 g karbohydrater per dag. (Denne perioden skal ifølge Atkins kun benyttes av sterkt overvektige.) Deretter skal man gradvis øke karbohydratinntaket. Hvor mange karbohydrater man til slutt spiser varierer, men det kan dreie seg om 50–120 g karbohydrater per dag. Istedenfor karbohydrater spiser man matvarer som inneholder proteiner og fett. Siden det stort sett er enighet om proteininntaket blant de fleste i ernæringsmiljøene, er det fettinntaket som økes på lavkarbo. Karbohydratene erstattes av fett, og det er først og fremst de karbohydratene som gir rask blodsukkerstigning som tas vekk: stivelse, sukker, enkelte rotgrønnsaker, søte frukter, osv.
En ting som skiller de ulike kostholdsretningene fra hverandre er hva slags mat som blir anbefalt istedenfor høykarbomatvarene/-ingrediensene. Atkins anbefaler en blanding av proteiner og mettet, enumettet og flerumettet fett, der 25–30 % av energiinnholdet kommer fra protein og ca. 20 % av energiinnholdet kommer fra mettet fett. Montignackdietten spesifiserer ikke eksakt hvor stor del av næringsinntaket som skal komme fra karbohydrater, fett og proteiner, men legger vekt på at man skal spise en lav andel karbohydrater og at de skal ha en lav glykemisk indeks (GI) og ser også at man ikke inntar mettet fett.
LCHF (Low Carb High Fat) er, som lavkarbo, et samlebegrep på ulike varianter av karboreduserte kosthold og det begrepet som oftest brukes utenlands. I begrepet ligger å unngå ris, poteter og pasta, alle matvarer med høyt innhold av karbohydrater og proteiner.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Risbråthe, Mette (21. februar 2011): «Fettfrykt for lavkarbo», Forskning.no
- ^ Foss, Arild S. (2. oktober 2013): «Lettere fort med lavkarbo enn med lite fett», Forskning.no
- ^ «LCHF Norge - portal». Arkivert fra originalen 3. september 2011. Besøkt 28. oktober 2010.