Laurent Bonelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laurent Bonelli
Født20. århundreRediger på Wikidata
BeskjeftigelseSosiolog, skribent, statsviter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (2007) (utdannet ved: Université Paris-Nanterre, doktorgradsveileder: Bernard Lacroix, studieretning: statsvitenskap)[1]
Doktorgrads-
veileder		Bernard Lacroix
NasjonalitetFrankrike

Laurent Bonelli er en fransk sosiolog og forfatter.[2] Han arbeider som forsker og universitetslærer ved Université Paris Nanterre.[3][4]

Han har blant annet forsket på sikkerhetspolitikk, jihadisme i Frankrike[5] og terrorisme.[6] Mange av hans kronikker og bokanmeldelser har blitt publisert av blant andre Le Monde diplomatique.[7] Mange av artiklene hans dreier seg om radikal islamisme[8] og sikkerhetspolitikk i et globalt perspektiv[9], men han har også forsøkt å forklare fremveksten av protestbevegelsen «De gule vestene».[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 2001 La Machine à punir. Pratiques et discours sécuritaires (L’Esprit frappeur)
  • 2008 Au nom du 11 septembre… Les démocraties à l'épreuve de l'antiterrorisme, collectif (La Découverte)
  • 2008 La France a peur. Une histoire sociale de l'insécurité (La Découverte)
  • 2010 L'État démantelé. Enquête sur une révolution silencieuse – medforfatter: Willy Pelletier (La Découverte)
  • 2018 La Fabrique de la radicalité. Une sociologie des jeunes djihadistes français – medforfatter: Fabien Carrié (Seuil)[11]

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • 2001 «Les Renseignements généraux et les violences urbaines» i Actes de la recherche en sciences sociales n°136-137, mars 2001, s. 95-103.
  • 2003 «Évolutions et régulations des illégalismes populaires en France depuis le début des années 1980» i Cultures & Conflits n°51, høsten 2003, s. 9-42.
  • 2005 «Un ennemi anonyme et sans visage. Renseignement, exception et suspicion après le 11 septembre 2001» i Cultures & Conflits n°58, sommeren 2005, s. 101-129.
  • 2007 «Quelle sécurité pour les migrants et leurs enfants ? Réflexions à partir de l’exemple Catalan» i Tendances de la cohésion sociale n°19, desember 2007, s. 99-119
  • 2018 «L'état d'urgence en permanence (1)» i Cultures & Conflits, n° 112, vinteren 2018, 137 sider[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «M. Laurent BONELLI». Université Paris Nanterre (fransk). Besøkt 5. april 2021. 
  3. ^ «Laurent Bonelli | Université Paris Nanterre - Academia.edu». u-paris10.academia.edu. Besøkt 5. april 2021. 
  4. ^ «Bonelli*Laurent». mondediplo.com. Le Monde diplomatique - English edition. Besøkt 5. april 2021. «Laurent Bonelli is a researcher in political science at the University of Paris-X (Nanterre) and member of the French team on the European Commission programme ‘The Changing Landscape of European Security’» 
  5. ^ «Lebrac, trois mois de prison, Bertrand Rothé, Documents - Seuil». www.seuil.com (fransk). Seuil. Besøkt 5. april 2021. «En postface, Laurent Bonelli, spécialiste des politiques sécuritaires, montre qu’en un siècle, ce n’est pas la violence qui s’est déchaînée, c’est notre refus d’y faire face et de la résoudre autrement que par le recours à des institutions répressives.» 
  6. ^ «Illusorisk om islamisering». Le Monde diplomatique. 4. mars 2020. Besøkt 5. april 2021. «To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.» 
  7. ^ «Fabien Carrié». Le Monde diplomatique. Besøkt 5. april 2021. 
  8. ^ «Radikaliseringens sosiale logikk». Le Monde diplomatique. 6. september 2018. Besøkt 5. april 2021. «Hva vet vi om radikalisering av ungdom? En analyse av sakene som har vært innom fransk rettsvesen viser at nederlag på skolen, sosiale medier, ønske om å provosere, seksualitet og religion kan tippe ungdommer i voldelig retning.» 
  9. ^ Bonelli, Laurent (2. september 2011). «Den politiske voldens spiral». Le Monde diplomatique. Besøkt 5. april 2021. «Etter attentatene 11. september 2001 forente vestlige stater seg i en «krig mot terrorisme», uten å gi begrepet et særlig presist innhold. For hva har 70-tallets venstreradikale grupper, Al-Qaida-nettverkene, høyreekstremister og uavhengighetskjempere til felles? Vitnesbyrd fra tidligere militante belyser den politiske voldens logikk.» 
  10. ^ Bonelli, Laurent (3. januar 2019). «Hvorfor nå?». Le Monde diplomatique. Besøkt 5. april 2021. «Det finnes utallige grunner for franskmennene til å gjøre opprør: politiske skandaler med underslag og skattesvindel, kutt i offentlige tjenester og gavepakker til de rike. Det store spørsmålet er hvorfor det skjedde akkurat nå?» 
  11. ^ «La Fabrique de la radicalité». www.seuil.com (fransk). Seuil. 6. september 2018. Besøkt 5. april 2021. 
  12. ^ Bigo, Didier; Bonelli, Laurent. L'état d'urgence en permanence (1) (fransk). L'Harmattan. ISBN 978-2-343-18002-1. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Laurent_Bonelli&oldid=21406775»