Laura Bassi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laura Bassi
Laura Bassi, malt av Carlo Vandi

Laura Maria Caterina Bassi (født 31. oktober 1711 i Bologna, død 20. februar 1778 samme sted) var en italiensk forsker, og den første kvinnen til offisielt å undervise på et universitet i Europa.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Laura var født inn i en velstående familie der hennes far var advokat. Hun fikk privat undervisning og utdannelse i syv år av Gaetano Tacconi, som var en universitetslærer for biologi, naturhistorie og medisin. Hun fikk oppmerksomhet fra kardinalen Prospero Lambertini som oppmuntret henne til å arbeide med vitenskap.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun ble utnevnt til professor i anatomi i 1731 ved universitetet i Bologna i en alder av 21 år, ble valgt inn i The Academy of Institute for Sciences i 1732, og ble året etter dette valgt som styreleder i filosofi. I sine tidligere år ble hennes undervisning begrenset til sporadiske forelesninger. I 1738 giftet hun seg med Giuseppe Veratti, en akademisk mann som hun fikk 12 barn med. Etter dette kunne hun forelese hjemmefra på jevnlig basis, og fikk inn en vellykket søknad til universitetet som at hun kunne få mer ansvar, og høyere lønn slik at hun kunne kjøpe sitt eget utstyr.

Hun var hovedsakelig interessert i newtonsk fysikk, og hadde kurs hvor hun underviste om emnet i 28 år. Hun var en av hovedpersonene som innførte Newtons ideer om fysikk og naturfilosofi i Italia. Hun utførte også egne eksperimenter i alle aspekter i fysikk. Mens hun levde utga hun 28 aviser, hvor de fleste handlet om fysikk og hydraulikk. Hun ga ikke ut noen bøker.

I 1745 etablerte Lambertini (nå pave Benedikt XIV) en elitegruppe som besto av 25 forskere. Gruppa ble kalt Benedettini. Laura prøvde hardt for å bli utnevnt til denne gruppen, men det var en blandet reaksjon fra de andre forskerne. Det endte til slutt med at Lambertini utnevnte henne, og hun ble den eneste kvinnen i gruppa.

Da hun var 65 år, i 1776, ble hun utnevnt til styreleder i eksperimentell fysikk ved Istituto delle Scienze, med hennes ektemann som lærerassistent. Hun døde i 1778, etter å ha gjort fysikk til en livslang karriere, og endret mye slik at det nå var lettere for kvinner å komme til innen fysikken.

Berømte lærde brevvekslet med henne, som Francesco Algarotti, Voltaire, Jérôme Lalande (som fulgte hennes forelesninger i eksperimentell fysikk[1]), Ruger Boscovich, Jean-Antoine Nollet, Giambatista Beccaria, Albrecht von Haller, Lazzaro Spallanzani (som var hennes student) og Alessandro Volta.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • G. Cenerelli (utgiver): Lettere inedite alla celebre Laura Bassi scritte da illustri italiani e stranieri, Bologna 1885.
  • Giovanni Fantuzzi: Elogio della dottoressa Laura Maria Caterina Bassi Verati, Bologna 1778, wieder abgedruckt in Fantuzzi Notizie degli scrittori bolognesi, Band 1, Bologna 1781
  • Elio Melli (utgiver): Epistolario di Laura Bassi Verati. Edizione critica, introduzione e note. Studi e inediti per il primo centenario dell’Istituto Magistrale Laura Bassi. Bologna: STE, 1960
  • Alcune lettere di Laura Bassi Veratti al Dottor Flaminio Scarleselli, Bologna, Tipi della volpe al sassi, 1836

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beate Ceranski: Und sie fürchtet sich vor niemandem. Die Physikerin Laura Bassi (1711–1778). Campus-Verlag, Frankfurt (Main) 1996, ISBN 978-3593356006
  • Beate Ceranski: Laura Bassi, Dictionary of Scientific Biography, Online
  • Giambattista Comelli: Laura Bassi e il suo primo trionfo, Studi e memorie per la storia dell'Università di Bologna, Band 3, Bologna 1912, S. 197-256.
  • Ulla Fölsing: Geniale Beziehungen. Berühmte Paare in den Wissenschaften, Beck 1999 (darin das Kapitel Laura Bassi und Giuseppe Verati)
  • Paul Findlen: Science as a career in Enlightment Italy: The Strategies of Laura Bassi, Isis, Band 84, 1993, S. 441-469
  • Gabriella Berti Logan: The Desire to Contribute: An Eighteenth-Century Italian Woman of Science, American Historical Review, Band 99, 1994, S. 785–812
  • Marta Franceschini, Marta Cavazza: Laura Bassi. Minerva bolognese, Bononia University Press, 2011
  • Alberto Elena: In lode della filosofessa di Bologna’: An Introduction to Laura Bassi, Isis, Band 82, 1991, S. 510-518
  • Jean-Pierre Jenny: Eine Gelehrte aus der gelehrten Stadt. Über die Philosophin und Physikerin Laura Bassi (1711-1778), Neue Zürcher Zeitung, 29. Oktober 2011

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marilyn Ogilvie, Joy Harvey (Herausgeber) The Biographical Dictionary of Women in Science, Routledge 2000