Latvias kultur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Latvias kultur har elementer i seg både fra førkristen tid og fra kristen tradisjon. Den bærer preg av at de egentlige latvierne var fattige bønder, mens overklassen var til tider tysk eller russisk. Spesielt synlig i dag er de sterke sangtradisjonene i landet.

Håndverk[rediger | rediger kilde]

Latvisk kunsthåndverk inkluderer keramikk og lintøy.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Latvisk matkultur dreier seg typisk om enkel bondemat. Akkurat som i landene rundt så er vanlige ingredienser fra fiske og jordbruk. De vanligste ingrediensene inkluderer poteter, hvete, bygg, kål, løk, egg og svinekjøtt. Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye krydder.

Tradisjonelle brødsorter er surdeigsbrød, rugbrød og hvetebrød. De har brukt grovmalt rug, bygg og hvete til grøt.

Det har vært vanlige å bruke belgfrukter, og en av nasjonalrettene har vært grå erter med løk og bacon.

Meieriprodukter er viktige i latvisk kosthold, med forskjellige typer søt og sur melk til drikke, og rømme og cottage cheese som basis for mange sauser og småretter. Hver region har sine egne ostetyper, men det er en ost som er kjent over hele landet. Den lages til St. Hans-feiringen, og kalles jāņu siers.

Annen vanlig mat er surkål, kald rødbetsuppe og potetsalat (rosols). Drikke er øl eller en drikk kalt kvass, laget på malt av bygg.

På enhver gård i gamle Latvia var det et stort, rundt bord som bonden, hans familie og de som jobbet på gården samlet seg rundt for å spise. Det ble vanligvis spist tre ganger om dagen, men i sommerhalvåret ble det ofte et ekstra måltid på ettermiddagen. Frokost var rundt syv på morgenen, og de som jobbet ute spiste på åkrene, mens de som jobbet i huset spiste der. Når man jobbet på åkrene var det ofte en blund etter frokost for å gi hestene tid til å spise. Lunch var rundt 11, og middag rundt 4. Kveldsmat ble spist på gården rundt solnedgang. Måltidene var som regel stille.

Høytider[rediger | rediger kilde]

I førkristen tid var det fire høytider som var viktige. Det var vårjevndøgn, midtsommer, høstjevndøgn og midtvinter.

Til vårjevndøgn (Lieldienas) er tradisjonell mat egg og erter. Eggeskallene ble farget, gjerne med bjørkeløv eller løkskall.

Til midtsommer (Jāņi) spiste man en spesiell ost. Midtsommertradisjoner inkluderer bålbrenning og hopping over bålet.

Til høstjevndøgn spiste man erter, bønner og slaktet gjerne et dyr. Spesielt øl ble også brygget til anledningen.

Midtvinters (Ziemassvētki) kunne bli feiret med saltet eller tørket grisehode, ribbe, skinke i forskjellige varianter med surkål og ovnsbakte poteter som tilbehør. Rommene ble pyntet med pynt laget av strå og farget papir.

I kristen tid ble de forskjellige høytidene gitt kristent innhold, men både navnet og tradisjonene ble på lang vei bevart.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Latvia har en spesiell tradisjon med små vers på fire linjer, kalt dainas. Mange tusen av disse versene verserer fremdeles på folkemunne. Tradisjonen gjenfinnes også til en viss grad i Litauen. I 1878 bestemte en gruppe intellektuelle latviere i Moskva seg for å samle og utgi dainas i bokform. Oppgaven var større enn de ventet, og først 40 år senere ble det siste bindet i samlingen publisert. Den mest kjente personen fra dette prosjektet var Krišjanis Barons (født 31. oktober 1835, død 8. mars 1923). Totalt ble 217.800 vers samlet inn (inkludert varianter).

Jānis Pliekšans (kjent under psevdonymet Rainis eller J. Rainis) er regnet som en av Latvias største diktere.

Kilder[rediger | rediger kilde]