Lateranobelisken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lateranobelisken
Lateranobelisken
Generelt
StedReist i 1588 på Piazza San Giovanni i Roma, Italia
Byggeår1400-tallet f.Kr.
Endringer1587, restaurert av Domenico Fontana,
Arkitektur
PeriodeOldtidens Egypt
ArkitektThutmose III, fullført av hans sønnesønn Thutmose IV i Karnak
MaterialeRød granitt
Mål32,18 meter
Interiør
DekorInskripsjoner
Beliggenhet
Kart
Lateranobelisken
41°53′13″N 12°30′17″Ø

Lateranobelisken i Roma er den største stående obelisk fra oldtidens Egypt i verden, og er også den største obelisk i verden. Den er på 413 tonn, men etter at den ramlet sammen og ble reist på nytt er den 4 meter kortere og veier rundt 300 tonn, og strekker seg 32,18 meter.[1][2] Den er lokalisert i Roma på torget ved Laterankirken (San Giovanni in Laterano) og San Giovanni Addolorata-hospitalet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Karnak[rediger | rediger kilde]

Sokkelen på obelisken etter at den ble reist på nytt i 1588.

Obelisken er opprinnelige fra tempelet til Amon i Karnak, et tempelkompleks som var det fremste hellige sted under 18. egyptiske dynasti og var en del av den gamle hovedstaden Egypt, noen få km nord for dagens Luxor.[3] Obelisken ble i sin tid hogd ut av farao Thutmose III på 1400-tallet f.Kr. På ordre fra keiser Konstantius II ble obelisken fraktet først til Alexandria langs Nilen på spesialbygde obeliskskip tidlig på 300-tallet e.Kr. Den ble fraktet sammen med en annen obelisk, som nå heter Theodosius’ obelisk. Hensikten til Konstantius II var å få dem begge fraktet til Konstantinopel, hans nye hovedstad for Romerriket, men i motsetning til sistnevnte obelisk kom den aldri dit.

Circus Maximus[rediger | rediger kilde]

Etter at obelisken ble liggende noen få tiår i Alexandria fikk Konstantius II den til sist sendt med skip til Roma da han gjorde sitt eneste besøk der i 357. Frakten av denne største av obeliskene i Roma beskrives av Ammianus Marcellinus - et svært stort skip bemannet med 300 roere ble bygget for formålet.

Den ble den oppstilt i 357 i Circus Maximus som gave til senatet og det romerske folk. I nærheten av den egyptiske obelisken kalt Flaminio, som hadde stått der siden 10 f.Kr. etter at den ble reist av Augustus for å dekorere midtstripen, spina, i Circus Maximus. Der ble de begge stående fram til Vestromerriket gikk under på 400-tallet. Circus Maximus ble forlatt, og begge obelisker ble enten brukket eller tatt ned. De ble til sist over tid dekket til av jord og slam fra en liten elv der.

Et vitnemål så sent som i 1589 om at den opprinnelige romerske fundamentet til obelisken sto fortsatt på stedet.[4] Fundamentet inneholdt fortellingen om Konstantius’ frakt, reisning og dedikasjon av «hans fars» obelisk i inskripsjoner på dens fire sider som et langt epigram.[5]

Piazza San Giovanni[rediger | rediger kilde]

Fontanas signatur på Lateranobelisken

Selv om deler av obelisken hadde blitt funnet på 1300- og 1400-tallet ble det først gjort alvorlige undersøkelser under pave Sixtus V. Tre deler av obelisken ble gravd opp i 1587, og etter å ha blitt restaurert av arkitekten Domenico Fontana, ble den reist opp på nytt omtrentlig 4 meter kortere. Da den ble reist opp i nærheten av Lateranpalasset og Laterankirken den 4. august 1588 ble den siste obelisk fra oldtidens Egypt som ble satt opp i Roma. Den lokalisering var tidligere stedet hvor rytterstatuen av Marcus Aurelius hadde stått fram til 1538 da den ble flyttet for å dekorere plassen Piazza del Campidoglio på Kapitolhøyden.[6]

På toppen av den nyreiste Lateranobelisken ble det plassert et kors, og sokkelen ble dekorert med inskripsjoner som forklarte dens egyptiske historie og dens frakt fra Alexandria og til Roma, og hevdet samtidig, feilaktig, at den markerer stedet for hvor keiser Konstantin den store ble døpt rett før han døde i Nikomedeia i 337. Inskripsjonen nevner ikke at den ble fraktet til Roma av hans sønn, Konstantius II.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mysteries of the Nile; A World of Obelisks: Rome», NOVA Online
  2. ^ Whitaker, Alex: «Menhir's, Obelisks and Standing stones», Ancient-wisdom.com
  3. ^ «Luxor, Egypt», BBC
  4. ^ Zoega, G. (1797): De Origine et Usu Obeliscorum, Roms, s. 51
  5. ^ Orellius, Johann Caspar von; Henzen, Wilhelm (1828): Inscriptionum Latinarum Selectarum Amplissima Collectio, I (38), Zürich, ISBN 978-1146993036
  6. ^ «Equestrian statue of Marcus Aurelius», Musei Capitolini

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartels, Klaus (2001): Roms sprechende Steine. 2. oppl., Mainz: von Zabern, ISBN 3-8053-2690-4.
  • Richardson, L. (1992): A New Topographical Dictionary of Ancient Rome, Baltimore - London, s. 273 ISBN 0801843006
  • Platner, Samuel Ball; Ashby, Thomas (1929): A Topographical Dictionary of Ancient Rome, London: Oxford University Press, s. 366–371 (online).
  • D'Onofrio, Cesare (1967): Gli obelischi di Roma, Roma: Bulzoni Editore.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]