Lars Tangeraas

Lars Tangeraas (født 22. juni 1937 nær Changsha i Kina) er en norsk tidligere diplomat og ambassadør, også kjent som heraldiker.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Tangeraas er sønn av misjonærene sogneprest Anders Tangeraas (1902–2000) og Jenny Johnsen (1908–2005)^[1] som på 1930-tallet var stasjonerte i Kina. Tangeraas tok examen artium i Hongkong i 1957 og ble ansatt i Utenriksdepartementet i 1963.^[2] Han har mastergrad i økonomisk historie fra det skotske University of St Andrews, såvel som en doktorgrad i historie fra London School of Economics.^[3]

1964–1967 attaché ved Norges ambassade i Warszawa i Polen
1967-1979 ambassadesekretær ved Norges ambassade i Beijing
1970-1973 første ambassadesekretær (presseattaché) ved Norges ambassade i London
1973-1975 førstekonsulent i UD
1975-1976 første ambassadesekretær ved Norges ambassade i Washington
1977 ambassaderåd/presseråd ved Norges ambassade i Washington
1981 byråsjef i UD, visesjef/soussjef for UD sin protokolltjeneste
1986–1990 ambassadør i Seoul i Sør-Korea (og attaché ved Sommer-OL 1988 i Seoul)
1990–1994 ambassadør i Manila på Filippinene
1994–1998 ekspedisjonssjef (protokollsjef) i UD
1998–2002 ambassadør i Abidjan i Elfenbenskysten
Sideakkreditert som ambassadør i Accra i Ghana, Bamako i Mali, Conakry i Guinea, Ouagadougou i Burkina Faso og Monrovia i Liberia

1985 utarbeidet og fremmet utformingen av insigniene til Den Kongelige Norske Fortjenstorden
1986 oppnevnt som UDs heraldiske rådgiver (til 2014)
1995 innvalgt i Académie internationale d'héraldique (AIH)

Han er kommandør av St. Olavs Orden og kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og innehar en rekke utenlandske ordener. Tangeraas ble i 1994 tildelt datu-graden av den filippinske Sikatuna-ordenen.^[4]

Lars Tangeraas (1973). «Canning og Norge». Historisk Tidsskrift (4). Om George Canning (1770–1827) som i 1807 overfalt Norge
Lars Tangeraas (1983). «Castlereagh, Bernadotte and Norway». Scandinavian Journal of History (8): 193–223.
Lars Tangeraas (1982). «Norwegian Sailors in American Waters 1850 - 1914». Journal of Scandinavian Studies.
Lars Tangeraas (1998). «L´héraldique médiévale norvégienne"». Archives Héraldique Suisse (Heft II).
Lars Tangeraas: «De norske ridderordeners symboler», Heraldisk tidsskrift, bind 7, nr. 63, 1991, s. 105–112

^ Foreldrenes leveår fra gravferdsetaten i Oslo
^ Terje Svabø, Ambassadør Lars Tangeraas: Sats på eksport til Korea! i Aftenposten den 20. juni 1987.
^ Jubilanter i Asker og Bærum budstikke den 21. juli 2012.
^ «The Order of Sikatuna» Arkivert 13. oktober 2016 hos Wayback Machine., Official Gazette. Lest 29. januar 2015.