Lars Grønnerød

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Grønnerød
Født14. jan. 1958[1]Rediger på Wikidata
Bærum
Død12. sep. 2019[2]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseHandelsmann Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Dømt forMedvirkning til drap[3]
Sonings­stedOslo fengsel (2002; 2013),[4] Bastøy fengsel[5]

Lars Grønnerød (født 14. januar 1958 på Snarøya i Bærum, død 12. september 2019[6]) var en av de fire dømte i Orderud-saken. Han ble dømt for medvirkning til overlagt drap på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust på Orderud gård i pinsen i 1999. Dette skjedde etter vitnemål fra hans tidligere kjæreste Kristin Kirkemo. Grønnerød ble dømt til to og et halvt års fengsel i Nes herredsrett, men i Eidsivating lagmannsrett ble straffen skjerpet til 18 års fengsel.[7]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Grønnerød vokste opp på Eiksmarka på Østerås i Bærum sammen med sin to og et halvt år yngre bror. Han gikk langrenn og kjørte slalåm, stod på vannski og trente judo. Etter ungdomsskolen reiste han som utvekslingsstudent til Nord-Carolina i ett år og stortrivdes. Hjemme igjen fra USA tok han økonomilinjen på Dønski videregående skole i Bærum med markedsføring som linjefag.[8] Skoleåret 1978/1979 hadde klassen en lærer i rettslære som i 1995 ble dømt til 12 års fengsel for drapet på sin kollega, Berit Hancke.[9]

Grønnerød var vokst opp i velstand, men han hadde jobbet mye; lørdager og på kveldstid arbeidet han ved siden av skolen. Etter videregående tok Grønnerød førstegangstjenesten, det første halvåret på Sessvollmoen militærleir ved Eidsvoll med rekruttskole og lagføreropplæring for mitraljøselag, det siste halvåret i gardeleiren på Huseby i Oslo. Under gardeoppholdet utdannet han seg til svømmeinstruktør ved Norges idrettshøgskole. Deretter tok han ett år på kjøpmannsinstituttet på Rykkinn, etterfulgt av et opphold i Tyskland med arbeid på supermarkeder i München og Frankfurt am Main. I starten av 1980-årene begynte han på familien Grønnerøds supermarked på Trosterud, der han etter hvert ble butikksjef og kjøpte leilighet i Frognerveien 38 på Oslos vestkant.[8]

Etter 1990[rediger | rediger kilde]

På starten av 1990-årene fikk Grønnerød ryggprolaps og to etterfølgende operasjoner som ikke gjorde ham bra. På den tiden ble han lei A4-livet, og i politiavhør fortalte han at han etter 1990 brukte noe hasj og amfetamin, angivelig som alternativ til alkohol. Venner husket ham som hardtarbeidende og interessert i idrett, men nå skiftet han omgangskrets, og leiligheten i Frognerveien var i flere år samlingssted for folk fra det kriminelle rusmiljøet i Oslo. På begynnelsen av 1990-årene ble Grønnerød tatt for første gang, da han og en kamerat reiste til Thailand. Kameraten sendte ti gram heroin til ulike adresser i Oslo, og de to ble pågrepet av politiet og dømt til syv måneders fengsel. Etter hvert stod Grønnerød med rundt 100 forhold i strafferegisteret.[8]

I 1997 aksjonerte politiet mot bilen han satt i, og Grønnerød sparket politikvinnen gjennom det åpne bilvinduet og traff skulderen henne så hun gikk overende. Det ble funnet 87 000 kr i bilsetet der han hadde sittet. Den 17. desember 1998 – bare et halvt år før trippeldrapene – forsøkte han et bedrageri i Postbanken på Elisenberg. Kjæresten Kristin Kirkemo ble et viktig vitne mot ham i den etterfølgende saken.[10]

Leiligheten hans i Frognerveien ble sentral i Orderudsaken. Her fant man dynamitt av typen Sollex, som ble brukt under attentatforsøket mot Anne Orderud Paust og ektemannen. Grønnerød selv sa at han planla å bruke dynamitten til å sprenge sporveisautomater med.[8]

I 1999 beløp formuen hans seg til 1 795 000 kr. Med aksjer i familiefirmaet L. Grønnerød AS[11] mottok han omkring 100 000 kr i årlig utbytte. I påsken 1999, noen måneder før trippeldrapene, jobbet Grønnerød på Linjegods som vikar.

I 2003 ble det oppdaget et narkotikalager i hans celle i Oslo fengsel. Beslaget omfattet amfetamin, hasj, ecstasy- og rohypnol-tabletter.[12]

Grønnerød begjærte saken gjenåpnet i 2006, men Gjenopptakelseskommisjonen avslo begjæringen i 2010.[13] Han ble løslatt i 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG, «Her er dommen», utgitt 25. februar 2003, besøkt 13. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagbladet, Audun Hageskal, Frode Andresen, Trym Mogen, Line Brustad, «Lars Grønnerød er død», utgitt 13. september 2019, besøkt 13. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.vg.no/spesial/2018/orderud/aktorene/lars-gronnerod; besøksdato: 13. september 2019.
  4. ^ "Lars Grønnerød får ikke førerkortet tilbake"; besøksdato: 13. september 2019; utgiver: NRK; forfatternavn: Kristin Rivrud; utgivelsesdato: 11. mai 2010.
  5. ^ "Lars Grønnerød får ikke førerkortet tilbake"; besøksdato: 13. september 2019; utgiver: NRK; forfatternavn: Kristin Rivrud; utgivelsesdato: 11. mai 2010; sitat: I dag soner Grønnerød dommen på Bastøy fengsel utenfor Horten i Vestfold.
  6. ^ Audun Hageskal; Frode Andresen; Trym Mogen; Line Brustad; Tanja Wibe-Lund (13. september 2019). «Lars Grønnerød er død». Dagbladet. Besøkt 13. september 2019. 
  7. ^ Kenneth Fossheim; Magnus Braaten (2. desember 2018). «Dette gjør de i dag». TV 2. Besøkt 24. mars 2019. 
  8. ^ a b c d «Millionæren som ble lei A4-livet». dagbladet.no. 11. april 2001. 
  9. ^ Hancke-saken
  10. ^ Øystein Milli og Olav Næss: Orderud (s. 197–99), Kagge forlag, 2020, ISBN 978-82-48926252
  11. ^ Familiefirmaet
  12. ^ Kristin Rivrud; Ingunn Håkestad Bråthen (11. mai 2010). «Lars Grønnerød får ikke førerkortet tilbake». NRK Vestfold. Besøkt 13. september 2019. 
  13. ^ Christina Quist (29. november 2018). «Livet etter Orderud-dommen: Dette gjør de i dag». VG. Besøkt 13. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_Grønnerød&oldid=23642420»