Lars Benzelstierna

Lars Benzelstierna
Født		25. apr. 1759
Død		24. des. 1808 (49 år) Överenhörna församling
Utdannet ved		Lunds universitet (1772–)
Nasjonalitet		Sverige

Benzelstierna satt som fange på Munkholmen i Trondheimsfjorden.

Lars Benzelstierna (født 25. april 1759, død 24. desember 1808 på Kallö gård i Överenhörna i Södermanland) var en svensk eventyrer. I 1789, under Den russisk-svenske krig (1788–1790), planla han å sette fyr på den russiske flåten i København. Planen ble oppdaget og Benzelstierna dømt til døden, men han ble benådet og straffen omgjort til fengsel på Munkholmen i Norge.

Liv

Lars Benzelstierna var sønn av Albrekt Benzelius, som hadde blitt adlet med navnet Benzelstierna, og sønnesønn av erkebiskop Erik Benzelius d.y. I 1774 studerte han i Lund. Her ble han kjent med den unge grev d'Albedyhll. Senere gikk han inn i hæren og avanserte til fenrik. Etter å ha forlatt hæren seilte han noen år i handelsflåten, før han i 1786 ble fenrik ved admiralitetet.

Benzelstiernas konspirasjon

Under Den russisk-svenske krig (1788–1790), som brøt ut i 1788, sendte Benzelstiernas sjef, grev Ehrensvärd, ham flere ganger til København. Danmark-Norge var som følge av en allianse med Russland kommet med i krigen mot Sverige. Vinteren 1788–89 lå det en russisk flåte i København, og byen var full av russiske soldater. Benzelstierna satte seg fore å sabotere den russiske flåten ved å sette fyr på den. Han kom i kontakt med en irsk sjøkaptein, O'Brien, og en irsk vertshusholder, Shields. Planen besto i at O'Brien skulle la skipet sitt laste med brennbare materialer og la det springe i luften like ved de russiske skipene. Til gjengjeld krevde han 12 000 riksdaler for sitt eget skip, samt en stor sum for hvert russisk skip han ville klare å ødelegge.

Benzelstierna henvendte seg først til sin gamle venn, grev d'Albedyhll, som nå var Sveriges minister i København, men denne avviste foretagendet. Han dro da til Sverige, hvor han vant forståelse for planen, og vendte tilbake med veksler på 12 000 riksdaler, utstedt av finansminister Ruuth. Han bragte vekslene til O'Brien, men iren nektet å motta dem, ettersom han mente de var ugyldige. Mens Benzelstierna forsøkte å bytte vekslene i papirer som O'brien kunne godta, avslørte O'Brien planen for en engelskmann, som anga ham til det danske admiralitetet. O'Brien ble arrestert natt til 1. mars 1789.

Da den svenske minister d'Albedyhll fikk vite at O'Brien var arrestert, bragte han Benzelstierna i sikkerhet i sin egen bolig. Han planla å føre ham ut av landet over Helsingør, men dette viste seg umulig, ettersom de danske myndighetene alt hadde sendt ut patruljer på veiene. Han inngikk nå en avtale med den portugisiske ministeren i København, grev Souza, om at denne skulle smugle Benzelstierna ut av byen. Benzelstierna ble ført til Souzas hus, men planen ble avbrutt da Benzelstiernas vogn støtte på en mengde politibetjenter utenfor utkjørselen fra Souzas hus. Befolkningen i København hadde nå fått rede på hvor Benzelstierna befant seg, og begynt å gi uttrykk for sin misnøye overfor den portugisiske ministeren. Benzelstierna måtte derfor smugles tilbake til d'Albedyhlls hus. Forbitrelsen blant befolkningen og de russiske soldatene i København var stigende, og det var oppløp foran huset. Benzelstierna så derfor ingen annen utvei enn å overgi seg til kommandanten i København, general Haxthausen.

Straffen

Russland krevde at Benzelstierna skulle utleveres, men dette ble avvist av Danmark-Norges utenriksminister A.P. Bernstorff. 17. november 1789 ble Benzelstierna dømt til halshugning, steile og hjul, men etter at dommen var anket til høyesterett ble den året etter omgjort til fengsel på livstid på Munkholmen. Han ble imidlertid løslatt fra Munkholmen etter en tid, og kunne vende tilbake til Sverige, hvor han i 1798 trådte ut av tjenesten.

Kilder

• «Benzelstierna, Lars», i Svenskt biografisk lexikon, 1. bd., s. 357f. Örebro, 1857–58. [1]

Se også

• Tyttebærkrigen