Lapsi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lapsi (lat. «de frafalne») er en betegnelse for kristne som (som regel i forbindelse med forfølgelse av kristne i romertiden) frafalt sin tro. Begrepet er i slekt med det greske apostat.

Etter måte frafallet ble gjennomført ble Lapsi inndelt i tre grupper:

  • sacrificati – de som frembar offergaver til andre guder
  • thurificati – de som frembar virak foran statuer av andre guder
  • libellatici – de som erklærte skriftlig ovenfor den romerske statsmakten at de frembar ofre, uten nødvendigvis å ha gjort det

Det var et problem for den tidlige kirken hvordan man skulle behandle lapsi. I Hermas' hyrde ble frafallet erklært til en alvorlig synd som måtte føre til evig bot og ekskommunikasjon. Tilgivelse for det kunne bare bli gitt av gud, ikke gjennom mennesker. Denne harde linjen tok også, under den decianske kristenforfølgelsene, den romerske motpaven Novatian. Han hadde stilt mot pave Kornelius siden han syntes at Kornelius var for moderat i det spørsmålet. Hvordan man skulle håndtere lapsi forble kontroversiell i de følgende år og holdt på å splitte kirken, særlig i den vestlige delen av romerriket. Problemet mistet sin betydning etter kristendommens legalisering under keiser Konstantin.