Laparotomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Laparotomi er den medisinske betegnelse for kirurgisk åpning av bukveggen, med terapeutisk eller diagnostisk formål rettet mot organer i bukhulen. Dette foregår vanligvis under full narkose.

Beslutningen om å foreta en laparotomi tas når det er rimelig mistanke om sykdom i bukhulen/ abdomen. Symptomene som foreligger kan gi mistanke om et stort antall tilstander. Ved akutt sykdom er det vanlig at legen i den kommunale legevaktstjenesten legger pasienten inn på en kirurgisk avdeling med diagnosen akutt abdomen. Før inngrepet gjøres vil situasjonen ofte være slik at legevaktslege og kirurg ikke vet hvilken diagnose det dreier seg om, men det er likevel riktig å operere.

Ved endel tilstander vil undersøkelser før operasjonen som ultralyd, MR, røntgen, gastroskopi, coloskopi ha klarlagt diagnosen og behovet for operasjon.

Under operasjonen kan kirurgen direkte undersøke tarmer, lever, milt, bukspyttkjertel og nyrer, samt de innvendige kvinnelige kjønnsorganer som livmor, eggstokker og eggledere.

Snittet legges ofte på tvers nederst i magen (bikinisnitt), eller på langs fra navlen og ned mot skambenet/ os pubis, eller under ribbenskanten alt ettersom hva kirurgen forventer å finne.

Under operasjonen sover pasienten under narkose. Det er viktig at pasienten sover dypt nok, at musklene er avslappet og at pasienten ikke har smerter.

Alt som blir fjernet ved en slik operasjon vil bli mikroskopisk undersøkt ved en patologisk avdeling.

Under oppvåkningen kan det ofte forekomme brekninger før pasienten greier å få ut eventuelt oppkast. Dersom pasienten har spist eller drukket før operasjonen kan det bli nødvendig å tømme mavesekken med en slange/ duodenalsonde som settes ned igjennom spiserøret. Derfor er det viktig at pasienten tidlig får beskjed om ikke å spise eller drikke om en operasjon kan bli nødvendig de neste timene.

De første timene etter operasjonen ligger pasienten på oppvåkningen/ postoperativ avdeling der man kontrollerer blodtrykk og puls, samt operasjons-sår bandasjen. Det er vanlig å gi væske og eventuelt næring direkte i blodårene/ intravenøs behandling. Det vil ofte være nødvendig med noe smertestillende behandling.

Narkosen og inngrepet hemmer tarmbevegelsene og det kan ta noe tid før tarmene får igjen tarmbevegelsene/ peristaltikk. Mat og drikke er ikke aktuelt før tarmen er kommet igang igjen. Det vil være gunstig å bevege seg, som å gå, for å få igang tarmen etter operasjon.

Dagen etter operasjonen fjernes eventuelt kateter, og pasienten kan vanligvis begynne å spise og drikke igjen.

Sykehusoppholdets varighet avhenger sterkt av diagnose og varighet på operasjonen men kan ofte vare 5-7 dager. Sykmeldingingens lengde varierer mye med type arbeide. Personer med lett kontorarbeide kan begynne å arbeide etter 3-4 uker, mens kroppsarbeidere som skal løfte tungt må være sykmeldt opp mot 6 måneder. Tunge løft over 5-6 kg og samleie bør unngås den første tiden.

Se også[rediger | rediger kilde]