Lamia textor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lamia textor
Lamia textor
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lamia textor
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: veveren
Hører til: Lamiinae, trebukker,
Polyphaga,
biller
Habitat: løvskog, larven på røtter av vier, selje og osp
Utbredelse: Palearktis
I Norge langs kysten i Sør-Norge.

Veveren (Lamia textor) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt langs kysten i Sør-Norge. I motsetning til de fleste andre vedbukker (Lamiinae) lever larven underjordisk på levende røtter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En stor (15-32 mm), bred og kraftig, matt svart trebukk. Antenner, bein og kjever er meget kraftige. Antennene er tykke og omtrent så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, de nedoverrettede kjevene (mandiblene) store og kraftige. Kroppen er sparsomt kledt med fine, korte hår, og hele overflaten er læraktig. Pronotum er litt bredere enn langt med svakt rundede sider, midt på sidekanten med en lang, kraftig pigg. Dekkvingen er en del bredere enn pronotum, har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse er de parallellsidige. Beina er påfallende grove.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larven utvikler seg i levende røtter av selje og andre vier-arter, og osp. Den kan også finnes i den nederste delen av stammene på de samme trærne. Tidligere, da kurvpil ble dyrket i et visst omfang, ble arten regnet som et alvorlig skadedyr i denne produksjonen. Larveutviklingen tar 2-4 år. De voksne billene er tunge og trege, og finnes krypende rundt røttene på egnede trær i mai-september. Det er sannsynlig at de voksne billene kan leve i flere år, noe som er svært uvanlig mellom nordiske trebukker (eller insekter i det hele tatt). De voksne billene eter store mengder bark fra de samme trærne som larvene utvikler seg på. De kan også gnage på blader.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt over det meste av Europa, men er sjelden lengst i sør. Videre finnes den østover til Japan. I Norge forekommer den langs kysten i Sør-Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilde[rediger | rediger kilde]