Lady Madonna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Lady Madonna»
A-side «Lady Madonna»
B-side «The Inner Light»
Format 7"
Artist, band The Beatles
Utgitt Storbritannia 15. mars 1968
USA 18. mars 1968
Innspilt Storbritannia Abbey Road Studios
3. & 6. februar 1968
Sjanger Rock/pop/boogie-woogie
Lengde 2:18
Plateselskap Storbritannia Parlophone R 5675
USA Capitol 2138
Låtskriver(e) Lennon/McCartney
Produsent(er) George Martin
Plassering(er)
  1. 1 (Norge)[1]
The Beatless kronologi
Hello, Goodbye
(november 1967)
«Lady Madonna»
()
Hey Jude
(august 1968)

«Lady Madonna» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 15. mars 1968 og utgjorde A-siden på deres syttende singel i Storbritannia. Tre dager senere ble singlen utgitt i USA. «The Inner Light» var singlens b-side i begge land.[2] John Lennon likte pianoriffet på denne sangen.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Teksten er en hyllest til alle kvinner som må gjennomgå den fysiske smerten med å føde barn, oppdra dem; i det hele tatt alt som har med morsrollen å gjøre. Teksten reflektere hvilken altoppslukende heldagsjobb det er (lenge før begrepet «tidsklemma» ble brukt). Da McCartney skulle øve inn sangen for Up Close-showet i 1992, la han merke til at lørdag uteble. I mellomversene blir det nemlig ramset opp gjøremål for hver dag og hva som går skeis, men det var ikke plass til å nevne lørdag. McCartney komponerte sangen mens han spilte piano. Han var inspirert av Fats Domino.[4] Videre ligner «Lady Madonna» på «Bad Penny Blues» med Humphrey Lyttleton Band. Sistnevnte ble innspilt og utgitt i 1956 og produsert av George Martin (som også produserte nesten alle Beatles-innspillingene).[2]

Richie Havens var på en klubb i Greenwich Village sammen med McCartney og husker at en dame spurte McCartney om «Lady Madonna» handlet om USA. McCartney fortalte at han hadde bladd igjennom et afrikansk magasin med bilde av en dame og en baby. Det sto «Mountain madonna» som undertekst, og McCartney forandret det til «Lady Madonna».[5] McCartney dro til New York City i slutten av oktober 1968 sammen med sin daværende kjæreste Linda Eastman og ble der circa 10 dager. Antageligvis er det da McCartney og Havens traff hverandre i Greenwich Village.[4]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

De spilte inn tre tagninger med grunnkomp 3. februar 1968 i Abbey Road Studios. McCartney spilte piano og Ringo Starr trommer (med visper i stedet for trommestikker). Oppå dette la McCartney bass, George Harrison og Lennon fuzz gitarer (inn i samme forsterker). Videre la de på harmonivokal (hvor de imiterer saksofonlyd) og håndklapp. McCartney la på vokal.

4. februar 1968 la de på mer piano, trommer (denne gang med trommestikker), vokal og harmonivokal. Videre var det leid inn fire saksofonspillere, deriblant Ronnie Scott som spilte saksofonsolo.[2]

Anthology 2 (utgitt 1996) finnes det en versjon av «Lady Madonna» hvor man hører mest av alt fra grunnkompet. Saksofonsoloen fra Ronnie Scott er tatt med samt noen briljeringer fra ham helt til slutt (sistnevnte ble sløyfet i miksen da singlen ble utgitt i 1968).[6]

Musikere og instrumenter[rediger | rediger kilde]

Hitlister[rediger | rediger kilde]

  • Record Retailer – førsteplass 27. mars 1968 og holdt seg der i to uker.[7]
  • Billboard – fjerdeplass som høyeste plassering.[8]
  • VG-lista – andreplass som høyeste plassering i uke 14, 1968.[9]

En promovideo ble filmet 11. februar 1968 mens de spilte inn Hey Bulldog.[2] Den blir vist i Anthology serien (DVD 4 episode 7), men har iblandet filmklipp fra senere innspillinger som ikke var med i den opprinnelige promoen.

«Lady Madonna» på andre album[rediger | rediger kilde]

McCartney konsertdebuterte 9. september 1975 med «Lady Madonna» da hans band Wings spilte i Southampton.[10]

Konsertutgivelser med «Lady Madonna»[rediger | rediger kilde]

Utgivelsesdato Album
10. desember 1976 Wings over America
15. november 1993 Paul is Live
26. november 2002 Back in the U.S.
17. mars 2003 Back in the World
17. januar 2010 Live in Los Angeles

Disse utgivelsesdatoene er hentet fra Paul McCartneys offisielle webside, hvorav noen ikke samsvarer med hva som blir oppgitt på den engelske utgaven av wikipedia.

McCartney har i sin solokarriere fremført «Lady Madonna» to ganger på TV shows:

  • Up Close10. desember 1992 i Ed Sullivan Theatre i New York City. Her dveler han også med teksten i et intervjuklipp før selve sangen.
  • Later... with Jools Holland – juni 2007. I bakgrunnen blant publikum skimtes McCartney datter Stella.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

«Lady Madonna»
Album Ikke bare tyll
Artist, band Norge Øystein Sunde
Utgitt februar 1974
Innspilt Rosenborg Studios oktober/november 1973[11]
Sjanger Pop, Bluegrass
Lengde 3.43
Plateselskap Norsk Phonogram CBS
(senere: Norsk Phonogram Philips og Spinner Records)[12]
Produsent(er) Øystein Sunde, Mikkel Aas

Øystein Sundes instrumentale versjon[rediger | rediger kilde]

Øystein Sunde ga ut sin instrumentale coverversjon med samme tittel i februar 1974 på albumet Ikke bare tyll.[12][13][14]

Kun Paul McCartney er kreditert som komponist på plateomslag og plateetikett til Ikke bare tyll. Mot slutten er det ispedd et oppbyggende kor-innslag a la hva The Beatles gjorde i Twist and Shout.

På denne innspillingen deltok:[11]

«Onkel'n til Per-Erik»
Album På sangens vinger
Artist, band Øystein Sunde
Utgitt 27. september 1976
Innspilt Rosenborg Studios 1975/1976[15]
Sjanger Pop, Humor
Lengde 1.48
Plateselskap Norsk Phonogram Philips
(senere: Spinner Records)[12]
Låtskriver(e) Lennon, McCartney/
n.t. Øystein Sunde, Ole Paus
Produsent(er) Øystein Sunde, Mikkel Aas

«Onkel'n til Per-Erik» med Øystein Sunde[rediger | rediger kilde]

Øystein Sunde ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Onkel'n til Per-Erik» den 27. september 1976 på Sundes musikkalbum På sangens vinger. Teksten ble skrevet av Sunde og Ole Paus.[12][16]

Teksten er et humoristisk spark til hyklere som gråter krokodilletårer i begravelsen til en avdødd slektning. Men egentlig venter de bare på å nyte av pengene som avdøde etterlater. Forøvrig er dødsfallet en høyst arrangert affære fra andre enn avdøde. Noter og tekst ble publisert i boka Kjekkere å ha – 2 i 1992.[17]

På denne innspillingen deltok:[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG-lista Topp 20 - The Beatles' norske hitsingler
  2. ^ a b c d Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 132/133/134/200
  3. ^ Sheff, David (1981). The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono ISBN 0-425-05989-8
  4. ^ a b Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 449/513
  5. ^ Turner, Steve (2009) The Stories Behind the Songs 1967 – 1970 Carlton Books Limited ISBN 978-1-847-32268-5
  6. ^ Anthology 2 – informasjon i heftet (s. 44) som fulgte med utgivelsen
  7. ^ 1 – informasjon om «Day Tripper» i CD-heftet
  8. ^ Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5 s. 351
  9. ^ «Lady Madonna» på VG-lista
  10. ^ Paul McCartney (offisiell nettside) – Medium: «Lady Madonna» i konsert
  11. ^ a b Ikke bare tyll – informasjon på omslaget
  12. ^ a b c d Sunde, Øystein (1997) Du må'kke komme her og komme her. Ex Libris Forlag AS; Oslo. ISBN 82-7384-621-0 s. 127/133
  13. ^ Aftenposten (morgen) – 5. februar 1974 side 8
  14. ^ Spinner Records – Medium: Ikke bare tyll – Øystein Sunde (1974)
  15. ^ a b På sangens vinger – informasjon på omslaget
  16. ^ VG – 28. september 1976 side 39
  17. ^ Sunde, Øystein (1992). Kjekkere å ha – 2. Ex Libris Forlag AS: Oslo. ISBN 82-7384-292-4 s. 62