Lady Fantasy
| Lady Fantasy | |||
|---|---|---|---|
| Album | Mirage | ||
| Artist, band | Camel | ||
| Utgitt | 1974 | ||
| Innspilt | 1974 | ||
| Sjanger | Progressiv rock | ||
| Lengde | 12:45 | ||
| Plateselskap | Deram Records | ||
| Låtskriver(e) | Andrew Latimer, Peter Bardens, Doug Ferguson og Andy Ward | ||
| Produsent(er) | David Hitchcock | ||
«Lady Fantasy» er en sang fra 1974 som ble skrevet av den britiske progrockgruppen Camel. Med en varighet på rundt 12 minutter er Lady Fantasy den lengste av to episke sanger på albumet Mirage, som ble utgitt av Deram Records den 1. mars 1974. Den andre sangen er den ni minutter lange Nimrodel / The Procession / The White Rider. Lady Fantasy blir regnet som den mest populære sangen fra bandet og er den som har blitt spilt oftest når Camel har turnert.
Sangen er delt inn i tre seksjoner med navnene Encounter / Smiles for You / Lady Fantasy og verket har blitt kreditert til alle bandmedlemmene i Andrew Latimer (gitar og vokal), Peter Bardens (tangenter), Doug Ferguson (bass), og Andy Ward (trommer).
Oppdelingen[rediger | rediger kilde]
Del én: Encounter
Sangen starter med en synthesizer som repeterer en melodi på tre noter, før de andre instrumentene i gitar, bass og trommer kommer inn med et annerledes tempo og skaper en polorytmisk effekt. Deretter stanser synthesizeren helt og sangens tempo senkes ned til en roligere del i A-moll før en akustisk gitar og et elektrisk piano starter. Like etter dette kommer det første vokalverset inn støttet av et mellomspill fra synthesizer, etterfulgt av en elektrisk gitarsolo og en repetisjon av korsangen.
Del to: Smiles for You
Sangen skifter brått til en instrumental seksjon med en gitarsolo fulgt av en saktegående del tilsvarende den fra introen på Encounter (også i A-moll), med en annen gitarsolo. Deretter kommer en synthesizersolo inn hvor nøkkelen skifter til C-moll, før den igjen går tilbake til A-moll etterfulgt av en annen serie med gitarsoloer.
Del tre: Lady Fantasy
På del tre går sangen tilbake til den originale kjenningsmelodien i A-moll med en gitarsolo etterfulgt av to vokalvers til. Deretter går den opp i tempo og inn i en tyngre seksjon med gitar, bass og trommer før den avsluttende soloen av både gitar og synthesizer setter inn. Sangen avsluttes ved å returnere til det samme rolige mellomspillet i starten under Encounter før den fader ut ved hjelp av synthesizeren.
Studio– og liveutgivelser med Lady Fantasy[rediger | rediger kilde]
- 1974 – Mirage (12.45)
- 1978 – A Live Record (14.15 live)
- 1992 – On the Road 1972 (13.45 live)
- 1993 – Never Let Go (15.28 live)
- 2000 – Gods of Light (11.35 live)
- 2001 – The Paris Collection (16.04 live)
I tillegg kommer flere samlealbum med sangen i andre tidsangivelser.