Ladislaus Almásy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ladislaus Almásy
Ladislaus Almásy
Født 22. august 1895
Flag of Hungary (1867-1918).svg Schloss Bernstein, Burgenland
Død 22. mars 1951
Østerrike Salzburg

Ladislaus Eduard (László Ede) Almásy (de Zsadány et Törökszentmiklós) (født 22. august 1895Schloss Bernstein, Kongedømmet Ungarn (nå Burgenland); død 22. mars 1951 i Salzburg) var pilot og ørkenutforsker. Han er mest kjent fra romanen og filmen Den engelske pasienten, som er basert svært løst på hans liv.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Almásy ble født i en ubetitlet adelig ungarsk familie. Han gikk på kostskole i Eastbourne i England, og lærte også å fly der. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i det østerriksk-ungarske luftvåpenet. Han var en støttespiller for den ungarske konge Karl (som også var østerriksk keiser) etter avskaffelsen av monarkiet, og ble muligens utnevnt til greve av den avsatte konge, en tittel han bare brukte utenfor Ungarn.

Fra 1921 arbeidet han som agent for den østerrikske bilprodusenten Steyr i Szombathely, og vant flere billøp. Han organiserte også jaktreiser til Egypt. Da han kjørte fra Egypt til Sudan langs Nilen i 1926 utviklet han en interesse for området, og kom tilbake mange ganger.

Gjennom tallrike ekspedisjoner i ørkenområder og forretningsreiser til Egypt ble han en av de beste kjennere av det østlige Sahara. Som offiser i den ungarske armé, som under annen verdenskrig var alliert med Tyskland, hjalp han den tyske etterretningstjenesten å smugle spioner fra kysten til Egypt.

Ved sine oppdagelser støttet han seg som en av de første på kombinerte undersøkelser med bil og fly. Han evaluerte også historiske beretninger fra antikke forfattere som Herodot. Almásy, som av sin beduinvenner ble kalt Abu Ramla («sandets far»), beskrev sine eventyr i Az ismeretlen Szahara, utgitt 1934 i Budapest. Han utga også en bok på tysk, Unbekannte Sahara. Mit Flugzeug und Automobil in der Libyschen Wüste, utgitt fem år senere i Leipzig. Den inneholder beretninger fra de fleste av hans sensasjonelle oppdagelser, som ved Dsjebel Oweinat (det høyeste berg i det østlige Sahara), hulemaleriene i Gilf Kebir og den tapte oasen i Zarhura, som han oppdaget sammen med sine venner Penderel, piloten, og Sir Robert Clayton.

På midten av 1930-tallet gikk imidlertid oppdagelsene og eventyrenes tid mot slutten. Hans gamle støttespiller Clayton døde i 1932; ikke som i romanen ved en styrtlanding, men under en sandstorm ved Gilf Kebir. Claytons kone døde derimot ved et flystyrt noen år senere.

Det er kjent at Almásy smuglet to tyske etterretningsagenter til britiskkontrollerte områder i april og juni 1942. For sine fortjenester mottok han Jernkorset av Erwin Rommel.

Etter krigen ble han fanget av russerne og sperret inne. Etter flere måneders sterke lidelser i sovjetisk fangenskap kom han fri, og reiste tilbake til Egypt hvor han solgte Porscher. Under et opphold i Østerrike i 1951 ble han syk, og døde av dysenteri på sykehuset i Salzburg. Epitafet på hans grav beskriver ham som «Pilot, Saharaforscher und Entdecker der Oase Zarzura». (I romanen og filmen dør han i et kloster i Toskana etter å ha blitt alvorlig skadet av et flystyrt).