Ladislao Diwa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ladislao Diwa (født 27. juni 1863 i San Roque, Cavite, Filippinene, 12. mars 1930) var en filippinsk nasjonalist og initiativtaker til opprettelsen av det hemmelige revolusjonære selskap Katipunan. Ladislao Diwa tilhørte de tre som inngikk i den første «triangel» av Katipunan, som ble opprettet i 1892. De andre to var Andres Bonifacio og Teodoro Plata. Han deltok også i den filippinske revolusjon.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Ladislao Diwa ble født i San Roque, Cavite som den tredje av Mariano Diwas og Cecilia Nocons ti barn. Begge foreldrene stammet fra San Francisco de Malabon (som i dag heter General Trias) i provinsen Cavite.

Han fikk sin første utdannelse hjemme, og på anbefaling av den katolske prest fader Perfecto Mañalac fikk han studieplass som capista ved Colegio de San Juan de Letran i Manila, der han tok bakkalaureat i de fri kunster. Diwas far hadde gitt sitt samtykke til at Ladislao skulle slå inn på den kirkelige løpebane og bli prest. Det ble han aldri, for på veien mot dette målet kom han i kontakt med filippinske nasjonalister som reagerte mot Spanias diskriminering av filippinere. Han hadde selv opplevd det spanjolske herrefolks arroganse i ung alder. Han studerte i 14 år med tanke på prestetjeneste. Rett før sin ordinasjonsdag måtte det hele avbrytes, fordi faren likevel hadde sterke motforestillinger. Deretter studerte han jus ved Santo Tomás-universitetet i Manila, og der ble han kjent med Andres Bonifacio som ofte bedrev hemmelig distribusjon av propagandaskrifter av Jose Rizal og del Pilar. De ble nære venner, og flyttet inn med Bonifacio og Plata i Calle Segunto (nå Santo Cristo Street), og der ble han kjent med andre Filibusteros.

Ved flere anledninger i ungdommen hadde medlemmer av den spanske Guardia Civil kalt Diwa for «mono» – apekatt – , noe som førte til et undertrykt sinne hos ham mot alt spansk.

Han sluttet seg til Rizals La Liga Filipina og ble etterhvert sekretær for Trozo-folkerådet i bydelen Tondo, under Andres Bonifacios ledelse.

Da han den 6. juli 1892 fikk vite om generalguvernør Despujols beslutning om å deportere Rizal til Dapitan på Mindanao, foreslo han straks for Bonifacio og Plata at man skulle danne en hemmelig organisasjon som kunne overta etter Rizal La Liga Filipina. Han foreslo også at man skulle ta den italienske Sorte Maske som forbilde, slik at organisasjonen ble slik rekruttert og organisert at intet medlem skulle kjenne identiteten til flere enn tre andre medlemmer.

Bonifacio og Plata samtykket, og neste kveld grunnla de sammen Katipunan. Øvrige grunnleggere var Deodato Arellano, Valentin Diaz, Jose Dizon, og noen få andre. De avsluttet stiftelsesmøtet med å undertegne sine navn med sitt eget blod. Diwa tok det symbolske navn "Balete" og utgjorde sammen med Bonifacio og Plata den første "triangel", Triangulong Tilaba. Så organiserte han sin egen avleggertriangel, med Roman Basa og Teodoro Gonzales, som senere ble fremtredende ledere i Katipunans sentrale råd. Selv ble han valgt til andre ledende tillitsverv.

Diwa var på dette tidspunkt embedsmann i Manila-distriktet Quiapo. Men så ble han forflyttet til en dobberstilling i provinsen Pampanga nord for Manila. Det satte ham i stand til å drive stille propaganda der og i naboprovinsene, og rekrutterte nye medlemmer til Katipunan i provinsene Bulacan, Nueva Ecija og Tarlac. En av hans rekrutter i Tarlac var den senere revolusjonsgeneral Francisco Makabulos.

Da Katipunan ble oppdaget av myndighetene den 19. august 1896, satte det hans liv i fare. Spanjolene arresterte ham i barrio Betis i Bacolor, Pampanga. Han ble bragt til Fort Santiago i Manila, og ble torturert og holdt innesperret der. I samme fengsel oppdaget han til sin forskrekkelse at også Teodoro Plata var blitt arrestert.

I februar 1897 ble Diwa tatt ut av cellen, og forberedt på sin henrettelse på Bagumbayan-feltet.Først ble han holdt isolert uten mat og drikke i fire dager. Men det skulle gå annerledes: Da han ble ført ut, var det ikke for å bli skutt. Han ble del av en fangeutveksling mellom spanjolene og de revolusjonære styrker.

Etter dette ville han an sted til Cavite for å slutte seg til de revolusjonære under general Mariano Trias i San Francisco de Malabon. Man han fikk nyss om at spanjolene ventet på ham for å arrestere ham på nytt. For å unngå å bli tatt, forkledte han seg som fisker og gikk langs stranden – og noen gang under vann med bare nesen over overflaten – de åtte kilometrene fra San Roque til San Francisco de Malabon. Han måtte snike seg gjennom spanske skyttergraver underveis inn i landet.

Som revolusjonær i Cavite bidro han til at de spanske styrker under Leopoldo Garcia Oeña overgav seg, etter at de var blitt tvunget til retrett til San Francisco de Malabon den 28. mai 1898. Det var etter at den amerikanske admiral Deweys flåte hadde beseiret den spanske utenfor Cavite-kysten. Denne bragden førte til Diwas forbremmelse til oberst i revolusjonshæren.

Etter den filippinske uanhengighetserklæring den 12. juni 1898 ble han den første filippinske sivile guvernør av Cavite.

Under revolusjonens annen fase sluttet han seg igjen til general Mariano Trias og ble hans sekretær under den filippinsk-amerikanske krig. Etter at general Emilio Aguinaldo ble tatt til fange av amerikanerne den 23. mars 1901, overgav han og general Trias seg til den amerikanske kommandant i Indang, Cavite, noen dager etter.

Etter å ha ablagt troskapsed til USA, tok han imot stillenden som funksjonær i førsteinstansdomstolen for Cavite. Han underviste også ved Ligaya College i hjembyen, en skole han hadde vært med på å grunnlegge. Han kjøpte også land i Tagaytay og Mendez-Nuñez som han beplantet med kokospalmer og abacaplanter.

Diwa var først gift med Delisa Dandan fra Parañaque, som han tikk to barn med. To levte opp: Mariano og Guadalupe. Hans annen hustru var Honorata Crescini, og med henne fikk han de fem barna Edna, Heraclito, Cecilia, Betis og Alicia.

Diwa døde den 12. mars 1930, 67 år gammel.