La den rette komme inn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For filmen, se La den rette komme inn (film).

La den rette komme inn (orig. Låt den rätte komma in) er en roman av den svenske forfatteren John Ajvide Lindqvist. Boken, som er forfatterens debutroman, kom ut i 2004. Den ble filmatisert i 2008 av Tomas Alfredson. Boken kom ut i Norge i 2005, og var oversatt av Henning J. Gundersen. De norske Bokklubbene kåret den til den viktigste oversatte boken i 2005.

Boken beskrives som en sosialrealistisk, romantisk vampyrroman, beregnet først og fremst på et voksent publikum.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til høsten 1981. Oskar er en 12 år gammel gutt fra Stockholmsforstaden Blackeberg. Han har et feminint utseende med langt lyst hår, og blir mobbet på skolen, men tør ikke ta igjen. Oskar bor sammen med moren, mens faren er en alkoholiker som bor på landet. Han er intelligent, og har en utklippsbok med avisartikler om drap. En dag flytter det inn en ny jevnaldrende jente i blokken, Eli, sammen med en eldre mann, Håkan, en tidligere lærer som mistet jobben da det ble oppdaget at han var pedofil. Eli er, viser det seg, vampyr, og avhengig av menneskeblod for å overleve. Håkan dreper folk for å skaffe henne blod, men sliter med samvittigheten. Han ofrer seg til slutt for Eli ved å helle syre over seg etter et mislykket drap, for ikke å avsløre Eli. De to barna former et tett bånd, og etterhvert avsløres mer av Elis historie. Eli heter egentlig Elias og er en kastrert gutt født i Norrköping for over 200 år siden. Etter å ha blitt utsatt for seksuell tortur ble han vampyr, og er blitt en udødelig, evig 12-åring med silkemyk hud som identifiserer seg som jente og også ser ut som det. Også med denne kunnskapen utvikler Oskar og Eli et kjærlighetsforhold, der Eli til slutt redder Oskar fra mobberne som er i ferd med å drukne ham, og de sammen reiser vekk.

Romanen, og i enda større grad filmen, åpner for et vell av tolkningsmuligheter, og kan leses på flere plan. Bla.a. er den delvis selvbiografisk, Oskar er like gammel som John Ajvide Lindqvist, og bor i samme leilighet som forfatteren vokste opp. I et intervju[1] sier han at mange av karakterene i boka er reelle, bare etternavnene er endret.

Forskjeller fra filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen følger i hovedtrekk romanen, men fokuserer mest på forholdet mellom Eli og Oskar, og inneholder svært lite av bakgrunnshistoriene og subplottene fra romanen. Håkans bakgrunn, og hvor lenge han har vært sammen med Eli, blir ikke direkte forklart i filmen, kun hintet til gjennom dialog (Håkan er et nytt bekjentskap) og blikk (Håkan er pedofil). I dvd-kommentatorsporet sier Tomas Alfredson at mange av virkemidlene fra boka er så sterke at de ville tatt for mye oppmerksomhet i en film, derfor er de kun hintet til. I boka overlever Håkan etter at Eli har suget blodet hans og han dukker opp igjen som vampyr, før han blir ødelagt i en kjeller. i filmen dør han nærmest med en gang og dukker ikke opp flere ganger. Elis bakgrunn som svært gammel blir referert til, men ikke forklart i detalj. Det at Eli egentlig er gutt blir referert til på en tvetydig måte noen få ganger, gjennom at Eli sier at hun ikke er jente (noe som seere som ikke har lest boken gjerne vil tolke som at Eli ikke er menneske snarere enn et utsagn om hennes kjønn) og gjennom en kort scene hvor Oskar får et glimt av Elis uvanlige kjønnsorganer. Man må imidlertid være observant for å få med seg dette. Navnet Elias nevnes ikke i filmen.

Epilog[rediger | rediger kilde]

Filmen, og i enda større grad den amerikanske versjonen, Let Me In (2010), kan tolkes i retning av at Oskar blir Elis nye hjelper. Dette er absolutt ikke forfatterens mening med hva som hender. For å gi sin versjon, har JAL skrevet en 30 siders lang epilog, "Låt de gamla drömmarna dö" (2011). Dette er en frittstående novelle som indirekte forteller hvordan det går med Eli og Oskar. Novellen finnes i en samling historier med samme navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]