Lauritz Nicolai Hvidt
| Lauritz Nicolai Hvidt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1777 København | ||
| Død | 16. mars 1856 (78 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Bankier | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Barn | Edvard Hvidt | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Minister uten portefølje | |||
| 1848–1848 | |||
| Regjering | Regjeringen Moltke I | ||
Lauritz Nicolai Hvidt, kjent som L.N. Hvidt, (født 27. oktober 1777 i København, død 16. mars 1856 samme sted[1]) var en dansk minister, nasjonalbankdirektør, forretningsmann og medlem av Den grundlovgivende rigsforsamling.
L.N. Hvidt var nærmest nasjonalliberal. Han arvet i 1799 sin fars grossererforretning, men tapte sin formue i forbindelse med Napoleonskrigene. Deretter begynte han å studere jus, men allerede i 1809 ble han utnevnt til børskommisær og ble også medlem av flere kommisjoner.
Hvidt gjenopptok sin forretningsvirksomhet, men ble i 1830 medlem av Nationalbankens representantskap og fra 1835 til sin død i 1856 var han Nationalbankdirektør.
Sammen med blant annet Joakim Frederik Schouw tok han initiativ til opprettelsen av Selskabet for Trykkefrihedens rette Brug i 1835.[1]
I den Grundlovgivende Rigsforsamling ble L.N. Hvidt valgt til viseepresident, var medlem av finansutvalget og med på å utarbeide grunnlovs- og valgutkast. Han var minister uten portefølje i den første valgte regjering, Ministeriet Moltke I.[1]
Han ble valgt til Landstinget i 1849, men ønsket ikke å motta valget.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Hvidt ble ridder av Dannebrogordenen i 1815, mottok Dannebrogordenens hederstegn i 1836 og ble kommandør av Dannebrogsordenen i 1849.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d L.N. Hvidt fra Dansk biografisk leksikon, 3. utgave 1979–1984, (besøkt 31. januar 2014)