L’Origine du monde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «L'Origine du monde»)
L’Origine du monde
KunstnerGustave Courbet
Sjangerakt, allegori, figurmaleri
År 1866
Dimensjoner46 × 55 cm
PlasseringMusée d'Orsay i Paris
Material(er)oljemaling, lerret
Bestilt avHalil Şerif Pasha

L’Origine du monde (fransk for «Verdens opprinnelse») er et oljemaleri fra 1866 av den franske maleren Gustave Courbet. Bildet viser en detaljert og nærgående studie av en kvinnes underliv. Kvinnen ligger på ryggen i en seng, med spredte ben. Bildets utsnitt avgrenses av kvinnens lår og bryst, noe som understreker det seksuelle innholdet i bildet. Bildet har også blitt karakterisert som likefrem og ukunstlet friskt, ubesudlet og lyrisk.[1]

Bildet skapes[rediger | rediger kilde]

Courbets bilde La belle Irlandaise (også fra 1866) viser modellen Joanna Hiffernan, som også antas å ha vært modell til L'Origine du monde og en av modellene i Courbets andre erotiske mesterverk «De sovende».
Whistlers Symfoni i hvitt (1862), også med Hifferman som modell

Bildet ble til på bestilling av den tyrkisk-egyptiske diplomaten Khalil Bey. Bey hadde tidligere vært det osmanske rikets ambassadør til Athen og St. Petersburg, og hadde nylig kommet til Paris. Han var en samler av erotisk kunst, og eide allerede Ingres' Le Bain turc («Det tyrkiske badet») og et annet av Courbets verk: Les Dormeuses («De sovende»).

På den tiden da bildet ble skapt, var Courbets favorittmodell den daværende 23-årige, irske modellen Joanna Hiffernan, kjent som «Jo». Hun hadde på sin side et kjærlighetsforhold til den amerikanske maleren James McNeill Whistler, en av Courbets elever. Courbet laget enda et maleri med henne det samme året: La belle Irlandaise (Portrait of Jo); og i løpet av sin karriere laget han i alt fire portretter av henne. Jo poserte trolig for L’Origine du monde, noe som kan ha vært årsaken til at Courbet og Whistler skiltes som uvenner kort tid senere. Whistler vendte hjem til USA.

Den franske forfatteren Christine Orban skriver i romanen J’étais l’origine du monde («Jeg var verdens opprinnelse», utgitt 2000, ikke oversatt til norsk) om bildets skapelse og historie. Hun bruker Hiffernan som fortellerstemme og -synsvinkel.

Nakenhet i samtidens kunst[rediger | rediger kilde]

L’Origine du monde ble skapt i en tid da moralske spørsmål var under debatt. Bildets direkte, realistiske erotiske natur har fremdeles evnen til å forurolige betrakteren.

I løpet av 1800-tallet ble konvensjonene redefinert med hensyn til nakenhet i billedkunsten. De viktigste pådriverne i denne utviklingen var Courbet og Édouard Manet. Courbet avviste de dannede, idealisterte aktmaleriene i akademiets tradisjon, men han var også avvisende til det han oppfattet som en hyklersk praksis under det andre keiserdømmets tid, hvor erotikk og endog pornografi var sosialt akseptabelt dersom det ble kamuflert som mytologiske eller drømmeaktige motiv.

Courbet insisterte i ettertid på at han aldri løy i sine bilder, og hans realisme utfordret grensene for det sosialt akseptable. Med L'Origine du monde hadde han gått lenger enn Manet tre år tidligere hadde gjort med maleriet Olympia (1863).

Senere eiere[rediger | rediger kilde]

Khalil Beys økonomi ble rasert av hans hang til spill, og bildet ble solgt under en auksjon over hans malerisamling i 1868, til antikvitetshandleren Antoine de la Narde. Forfatteren Edmond de Goncourt fant det i en antikivtetsforretning i 1889, skjult bak en treplate med et motiv av en borg og en kirke i et vinterlandskap. Ifølge maleren Robert Fernier ble bildet kjøpt på en utstilling i 1910 av den ungarske kunstsamleren baron Ferenc Hatvany (1881-1958), som tok bildet med seg til Budapest. Mot slutten av andre verdenskrig ble bildet «beslaglagt» av sovjetiske militærstyrker, men da Hatvany emigrerte, fikk han lov til å ta med seg ett bilde og valgte L'origine som dermed fulgte ham til Paris.[2]

I 1955 ble bildet solgt på auksjon for 1,5 millioner franc. Den nye eieren var psykoanalytikeren Jacques Lacan. Han og hans kone, skuespilleren Sylvia Bataille plasserte bildet i sitt feriehus i Guitrancourt. Etter at Lacan døde i 1981, ble familien enige med den franske finansminsteren om at skyldig arveavgift ble avregnet ved at bildet ble overført til den franske staten, og plassert i Musée d'Orsay. Bildet kom til museet i 1995, og dette vakte behørig oppsikt.

Annet[rediger | rediger kilde]

Den antatt tapte øvre delen av Courbets «Verdens opprinnelse», som ble kjent i verdenspressen i 2013,[3] kan være et portrett av modellen «Jo» Hiffernan.

I 2013 ble det oppdaget et portrett som synes å være malt på samme lerret som L'Origine du monde, men seinere er blitt skåret vekk. Dette bildet kan dermed vise hodet på modellen «Jo» Hiffernan.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Du Camp, Maxime (1878). Les Convulsions de Paris.
  • Guégan, Stéphane; Michèle Haddad. L’ABCdaire de Courbet. Flammarion.
  • Savatier, Thierry (2006). L'Origine du monde, histoire d'un tableau de Gustave Courbet. Paris: Bartillat.
  • Schlesser, Thomas (2005). «L’Origine du monde». Dictionnaire de la pornographie. Paris: Presses Universitaires de France.
  • Teyssèdre, Bernard (1996). Le roman de l'Origine, Paris. Gallimard.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]