L'Arrivée d'un train en gare de La Ciotat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
L'arrivée d'un train en gare de La Ciotat
orig. L'arrivée d'un train en gare de La Ciotat
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Stumfilm
Regissør Auguste Lumière
Louis Lumière
Produsent Auguste Lumière
Louis Lumière
Filmselskap Kino Video (DVD)
Utgitt Frankrike (Paris) 28. desember 1895
25. januar 1896 (Lyon)
Lengde 50 sekunder
IMDb
Minnetavle for filmen, satt opp i 1942 på stasjonen i La Ciotat.

L'arrivée d'un train en gare de La Ciotat (norsk oversettelse: Ankomsten av et tog til stasjonen i La Ciotat) er en kort fransk svarthvit dokummentar stumfilm fra 1895 regissert og produsert av brødrene Lumière. Den ble først vist den 28. desember 1895 i Paris, Frankrike, og ble vist for et betalende publikum 6. januar 1896.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den 50-sekunders stumfilmen viser ankomsten av et tog trukket av damplokomotiv på en togstasjon i den franske kystbyen La Ciotat. Som de fleste av de tidlige Lumière-filmene, betår L'arrivée d'un train en gare de La Ciotat av en eneste uredigert sekvens som illustrerer et aspekt fra hverdagslivet. Det synes ikke å ha vært noe spesielt planlagt over kameraføring, og filmen består av en sammenhengende bildesekvens tatt opp i en tagning.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Denne 50-sekunders film ble filmet i La Ciotat, Bouches-du-Rhône, Frankrike. Den ble filmet med Kinematograf, et alt-i-et kamera, som også tjente som filmprosjektør og fremkaller. Som med alle tidlige Lumière-filmer, ble denne filmen laget i et 35 mm format med et sideforhold på 1.33:1.[1]

Samtidens reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Filmen er assosiert med en vandrehistorie som er velkjent i filmverdenen. Historien forteller at da filmen første gang ble vist, ble publikum så overveldet av de levende bildene av et tog i naturlig størrelse som kom direkte mot dem at de begynte å skrike og løp innerst i rommet. Hellmuth Karasek i det tyske magasinet Der Spiegel skrev at filmen «hadde en spesiell vedvarende virkning; ja, den skapte frykt, redsel, til og med panikk». Men, noen har tvilt på sannferdigheten til historien slik som filmviteren og historikeren Martin Loiperdinger i essayet hans, "Lumiere's Arrival of the Train: Cinema's Founding Myth".[2] Om dette hendte eller ikke, overrasket filmen utvilsomt publikum som var uvant med de overveldende realistiske illusjonene skapt av de levende bildene. En annen viktig side ved filmen er at den illustrerer bruken av bilder fra lang avstand for å etablere omgivelsene til filmen, fulgt av bilder fra kortere avstand, og tilslutt nærbildet. (Da kameraet står stille i hele filmen, kommer effekten av de forskjellige "bildene" bare fordi subjektet beveger seg.) Toget kommer fra et fjernt punkt og nærmer seg betrakteren, før det forsvinner under lerretet.

I Les Lumière, siterer Bernard Chardère den franske vitenskapsmannen Henri de Parville, som overvar visningen den 28. desember 1895:

Sitat De bevegelige bildene er små underverker. ...Alt er utrolig levende. Hvilken mektig illusjon! ...Vognene beveger seg mot publikum. En vogn ser ut til å komme rett mot oss. En av dem som satt ved siden av meg var så fascinert at hun reiste seg... og satte seg ikke ned igjen før vognen var forsvunnet.[3] Sitat

Hva de fleste filmhistorier utelater er at Lumière brødrene prøvde å få til et 3D-bilde selv til denne første visningen av levende bilder for et publikum. Louis Lumière filmet etter hvert L'Arrivée d'un train på nytt med et stereoskopisk filmkamera og viste det (sammen med en serie andre 3D-kortfilmer) ved et møte i det Franske vitenskapsakademiet i 1935. Gitt de motstridende berettelsene som plager tidlig film- og før-kinohistorier, er det mulig at de tidlige historiene flettes sammen med publikums reaksjoner på disse helt forskjellige visningene av L'Arrivée d'un train. Den intense publikumsreaksjonen passer bedre med den siste visningen, da toget tilsynelatende faktisk «kom» ut av skjermen mot publikum. Men på grunn av at 3D-filmer aldri lyktes kommersielt på samme måte som 2D gjorde, ville ikke slike detaljer gjøre myten like fengslende.[4]

Nåværende status[rediger | rediger kilde]

På grunn av alderen, er denne kortfilmen nå fritt tilgjengelig på Internet. Den har også vært med i flere filmsamlinger inkludert Landmarks of Early Film volume 1.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Technical Specifications» (HTML). Internet Movie Database. Besøkt 27. mars 2007. 
  2. ^ The Moving Image: Volume 4, Number 1, Spring 2004, pp. 89-118)
  3. ^ «Les photographies animées sont de petites merveilles. [...] C'est d'une vérité inimaginable. Puissance de l'illusion! [...] Les tramways, les voitures circulaient, avançaient dans la direction des spectateurs. Une tapissière arrivait sur nous au galop de son cheval. Une de mes voisines était si bien sous le charme qu'elle se leva d'un bond... et ne se rassit que lorsque la voiture tourna et disparut.» Henri de Parville, i: Les Annales, 28. april 1896, sitert av: Chardère, B.; Borgé, G. og M. (1985). Les Lumière, Paris: Bibliothèque des Arts. ISBN 2-85047-068-6. p.99. (Språk: Fransk)
  4. ^ http://www.editorsguild.com/v2/magazine/archives/0508/columns_cutprint2.htm
  5. ^ «DVD» (HTML). Internet Movie Database. Besøkt 27. mars 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]