Løkurt

Løkurt

Vitenskapelig(e) navn:	Alliaria petiolata (M.Bieb.) Cavara & Grande
Norsk(e) navn:	løkurt
Hører til:	Alliaria, korsblomstfamilien, Brassicales
Habitat:	skogkanter, kratt, vegkanter
Utbredelse:	Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika; forvillet i Nord-Amerika

Løkurt er en plante i korsblomstfamilien.

Den er en toårig urt som kan bli opptil en meter høy. Stilken er rett, som regel ugrenet, og har mange blad. Bladene er nyre- til hjerteformet med tagger. Planten blomstrer i mai-juni med hvite blomster. Hele planten dufter av løk.

Løkurt er vanlig i Sør- og Mellom-Europa og vokser også noen steder i Nord-Afrika og Vest-Asia. I Norge er den ikke særlig vanlig, men den finnes spredt til Dyrøy i Troms. Den vokser i skogkanter, kratt, vegkanter og brakkmark, og foretrekker kalkholdig eller basisk jord.

Planten ble innført til Nord-Amerika som en krydderurt i 1860-årene og er nå blitt en plagsom invaderende art. I Europa blir bestanden av løkurt holdt i sjakk av soppsykdommer og insekter, men disse artene mangler i Nord-Amerika. Løkurt er dermed i stand til å utkonkurrere innfødte arter i korsblomstfamilien.