Løgumkloster kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Løgumkloster kirke
OmrådeTønder kommune
PlasseringLøgumkloster i Tønder
BispedømmeRibe stift
ProstiTønder Provsti
Byggeår1225-1325
EndringerRestaurert 1844-1845 og 1913-1926
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periodeteglstensgotikk
ByggematerialeRød munkesten
Kirkerommet
PrekestolPrekestol fra ca. 1580
DøpefontDøpefont med baldakinhimmel fra 1704
AlterFløyaltertavle fra ca. 1500
Plasser400[1]
DiverseMarcussen & Søn-orgel fra 1969
Korbuekrusifiks fra ca. 1325
Relikvieskap fra 1300-tallet
Utskårne trefigurer fra 14-0g 1500-tallet
Celebrantstol og munkestoler
Beliggenhet
Kart
Løgumkloster kirke
55°03′25″N 8°57′02″Ø
Løgumkloster kirke på Commons
Løgumkloster kirke med slottet som idag benyttes til prestehøyskole
Den bevarte klosterfløyen

Løgumkloster kirke er opprinnelig bygget av cistercienserordenen som klosterkirke i LøgumklosterJylland i Danmark.

Cistercienserklostret ble grunnlagt i Løgum i 1173.[2] Initiativtageren var Ribes biskop Stefan, som selv tidligere hadde vært abbed ved Herrevad kloster i Skåne, som også hørte under Cistercienserordenen. Det nye klosteret fikk navnet Locus Dei (Guds sted), som kan ses som en hentydning til det danske stednavnet Løgum.

Allerede i 1190 ble det nye klosteret ødelagt av en brann. Derfor fritok biskop Omer i Ribe munkene for alle avgifter, slik at det lettere kunne samles inn midler til oppføringen av kloster og kirke. Kong Valdemar Seier støttet også munkene ved å overdra en rekke eiendommer i området til klosteret.

Kirkebygningen[rediger | rediger kilde]

Oppføringen av klosteret i røde munkesten må være påbegynt i begynnelsen av 1200-tallet. Av disse bygningene er i dag kirken samt østfløyen bevart. Byggingen skjedde imidlertid i flere etapper og ble avsluttet av først et par årtier inne i 1300-tallet. Derfor er kirken stilmessig også en blanding, da moten i løpet av byggeperioden skiftet fra den rundbuede romanske stilen til den spissbuede gotikken. Sokkelen er av kampesten, men ellers er bygningen reist i rød munkesten.

Munkene benyttet lokale byggematerialer da de førte opp kirken; munkestenene har blitt fremstilt av leire fra Løgumbjerge, sokkelen av kampesten fra jordene i området og kalken er brent av muslingskall fra Vadehavet.[2]

Kirkebygningens utforming følger de forskrifter som var fastlagt innenfor Cistercienserordenen;[2] bygningen er korsformet med et østvendt kor og to sidekapeller, to korsarmer mot henholdsvis nord og syd og endelig det treskipete kirkerommet mot vest. Vinduene avslører den lange byggeperioden. På gavlene mot øst og nord ses rundbuede vinduer fra den tidlige romanske tid, mens syd- og vestsiden har spissbuede vinduer fra den senere gotiske tid.

Det indre av kirken[rediger | rediger kilde]

Fløyaltertavlen fra ca.1500
Midtfeltet i altertavlen viser Gud med sin lidende sønn, til venstre Maria med barnet og til høyre Sankt Morten kledd som biskop. Nedenfor han en tigger.
Døpefonten og trappen til munkenes dormitorium (sovesal). Munketrappen førte fra munkenes sovesal og ble benyttet natterstid når munkene skulle til bønn i kirken. På midten av 1840-tallet ble trappen fjernet, men i forbindelse med en restaurering i 1920-årene ble den ført opp igjen på sin opprinnelige plass.[2]
Prekestolen fra rundt 1580 er skåret ved et verksted i Tønder.
Pietà; Maria med den døde Jesus, fra 1500-1525
Orgelet er fra Marcussen & Søn og med 27 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Selve fasaden er fra 1923.

Kalkmalerier er ikke vanlig i Cistercienserordenens kirker[3] og det er få av dem i Løgumkloster kirke. Ved midtskipet er det en blomsterranke og et par andre steder i kirken er det rester av kalkmalerier.

Altertavlen

På høyalteret står en fløyaltertavle, en triptyk, fra ca. 1500 som inntil 1925 sto i Jerne kirke.[4] Midtfeltet viser en Nådefadergruppe, opprinnelig Treenigheten, i fløyene ser man apostelfigurer.

Altertavlen er utført i ek og har følgende mål; midtskapet: 176 x 170 x 24 cm, toppfrise: 32 cm høy, fløyene: 176 x 85 x 14 cm. og apostlene er mellom 52-55 cm høye.[4]

Altertavlen tilskrives Imperialissima-mesteren eller kretsen rundt han.[4]

Relikvieskap

I murveggen ved koret er det murt inn et relikvieskap fra 1300-tallet. Skapdørene er malt og viser 16 helgener kledd i 1300-tallets drakter.[3]Skapet er utført i ek og fremstår som preget av seks restaureringer.

Midtskapet måler 181 x 133 cm, fløyene 181 x 66,5 cm.[5]

Døpefonten

Døpefonten er en barokkfont med rike utskjæringer og er fra 1704.[2] Kummen holdes oppe av engler som bærer den på hodet. Det tilhørende dåpsfatet er fra Tyskland og er datert til 1550-1575.[2] Over døpefonten henger dåpshimmelen, en baldakin, også den rikt utskåret. På den ene siden står en innskrift på tysk med et sitat fra Bibelen; «La de små barna komme til meg.»

På kirkens hjemmeside står det:«Dåbshimlen kunne oprindeligt hejses ned over dåbsfadet og lukke som et låg for at hindre uretmæssig brug af dåbsvandet.»[2]

Prekestolen

Prekestolen er fra rundt 1580 og er skåret ved et verksted i Tønder. Det har relieffer med fremstilling av dydene og latinske innskrifter. Selve oppgangen til prekestolen er fra 1923 og bærer initialene til Christian X og dronning Alexandrine.[2]

Trefigurer

Kirken har flere figurer av tre som sannsynligvis opprinnelig har tilhørt gamle altertavler, den ene er Anna Selvtredje og en annen en Pieta. Figurene er fra henholdsvis slutten av 1400-tallet og 1500-1525.[2]

Celebrantstol og munkestoler

Til høyre i koret står en såkalt celebrantstol med klappstoler fra ca. 1325. I gavlen er et bilde som frestiller Jesus som løfter Marias sjel til himmelen.[2]

Munkestolene med relieffer på gavlene er stilt opp i nordre og sydlige sidekapell, disse er fra årene mellom 1502-1514.

Orgel

Orgelet er fra Marcussen & Søn og er fra 1969. Det har 27 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Selve orgelfasaden er fra 1923.[2]

Inventariet nevnt ovenfor er kun et utvalg.

«Slottet»[rediger | rediger kilde]

Det såkalte slottet ligger vest for kirken og er bygget sammen med denne. Det ble oppført etter reformasjonen og i 1585 ble det gjort om til jaktslott av hertug Adolf av Gottorp.[2] Salmedikteren H.A. Brorson bodde her fra 1717 til 1721. Bygningen ble overtatt av kirkeministeriet i 1973 og benyttes som prestehøyskole.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkehistorie.dk
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m Løgumkloster kirke Arkivert 9. november 2008 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b Niels Peter Stilling side 165
  4. ^ a b c Altertavler.dk Arkivert 17. januar 2012 hos Wayback Machine. Ribe stift, Registernummer: RI.09.11.01
  5. ^ Altertavler.dk Arkivert 17. januar 2012 hos Wayback Machine. Ribe stift Registernummer: RI.09.11.03

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Olga Bartholdy: Munkeliv i Løgum Kloster, Utgitt av Museet Holmen, 3. utg. 1987.
  • Jens Kr. Krarup: Løgumkloster. Guide gennem historien og nutid. Utgitt av Løgumkloster Højskole, 1995
  • Jürgen A. Wissing: Das Kloster Lügum im Rückblick. Utgitt av Museet Holmen, 2. utg. 1989.
  • Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]