Léon Gambetta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
León Gambetta

Léon Gambetta, (født 2. april 1838 i Cahors i Frankrike, død 31. desember 1882 i Ville-d'Avray ved Sèvres i Hauts-de-Seine) var en fransk politiker under den tredje republikk.

Han var sønn av en italiensk immigrant fra Genova, men ble fransk statsborger i 1859, og vokste opp i Cahors. I en alder av 15 mistet han synet på sitt venstre øye i en ulykke, og øyet måtte senere fjernes. På tross av sitt handicap utmerket han seg under skolegangen, og reiste til Paris i 1857 for å studere jus.

Etter utbruddet av den fransk-prøyssiske krig den 19. juli 1870 og den franske keiseren Napoleon III var blitt tatt til fange, ble det Det andre franske keiserdømme avviklet under en fredelig revolusjon. Fra rådhuset i Paris proklamerte General Louis Jules Trochu og Léon Gambetta den 4. september 1870 keiserdømmets fall, og etablerte en ny regjering, kalt Den nasjonale forsvarsregjeringen. Dette var forløperen til den tredje franske republikk – en epoke som skulle vare helt frem til 10. april 1940, kun avbrutt av Pariskommunen 18. mars-28. mai 1871.

Den nasjonale forsvarsregjeringen bestemte at krigen skulle fortsette, mens Napoleon III fikk dra i eksil til England. 7. oktober 1870 ble Gambetta bedt av regjeringen om å hjelpe til med landets forsvar i forbindelse med krigen, og han reiste i en ballong til regjeringsdelegasjonen i Tours for å verve nye soldater til krigsinnsatsen. Da Paris kapitulerte 20. januar 1871 ønsket Gambetta å fortsette krigen, men måtte motstrebende godta våpenhvilen.

Gambetta representerte området Bas-Rhin i nasjonalforsamlingen i perioden 8. februar-1. mars 1871, men måtte oppgi dette da området kom under prøyssisk herredømme. Den 2. juli samme år ble han igjen valgt inn i nasjonalforsamlingen, denne gang for det franske departementet Seine. Han var president i nasjonalforsamlingen 18791881, og ledet deretter regjeringen fra 14. november 1881 til 27. januar 1882, i en periode på kun 66 dager. Hans regjering hadde etter kort tid blitt motarbeidet fra alle kanter idet han ble mistenkt for å bli diktator.

I desember 1882 ble Gambetta såret i hånden av et vådeskudd fra en revolver. Såret ble betent, og førte få dager senere til hans død i Ville-d'Avray ved Sèvres i Hauts-de-Seine. Han fikk statsbegravelse 6. januar 1883. Den 11. november 1920 ble hans legeme overført derfra til Panthéon.