Léo Delibes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Léo Delibes

Clément Philibert Léo Delibes, mest kjent som Léo Delibes (født 21. februar 1836 i Saint-Germain-du-Val, Frankrike, død 16. januar 1891 i Paris) var en fransk komponist. Han skrev operaer, og er kjent for sin ballettmusikk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han debuterte som komponist som 19-åring med en operette. Hans mest berømte sceneverk er balletten Coppélia. Han skrev også operaen Lakmé med den kjente blomsterduetten.

Leo Delibes ble født i St Germain-du-Val i Frankrike. Etter at faren døde i 1838 ble han undervist av sin mor og onkel, og lærte både å synge og å spille orgel. Han ble medlem av konservatoriet i Paris allerede da han var 12 år gammel som elev av Adolphe Adam, og vant førsteprisen to år senere. I 1853, da han var 17 år gammel, ble han organist i St Pierre de Chaillot i Paris, og oppnådde sin første profesjonelle stilling som akkompagnatør ved Theatre Lyrique. Hans plikter innbefattet øvelser i piano og fremførelse for å lette byrden til hoveddirigenten. Han hadde stillingen ved Theatre Lyrique i ti år. Selv om han fortsatte sine plikter som organist til 1871, var han tydeligvis mer tiltrukket mot teaterlivet.

Delibes første verk for scenen, Deux sous de charbon, hadde premiere i 1856, og denne var den første av mange operetter som han fra det tidspunkt av laget ett av for hvert år de følgende 14 årene. Det var den andre av disse, Deux vieilles grades, som først fikk oppmerksomheten fra teatergjengerne. Den ble en enorm suksess, hyllet for sin vittige presentasjon og dens velklingende melodier. I 1882 skrev Delibes en rekke pastisje melodier og danser til Victor Hugos skuespill Le Roi s'Amuse, som senere Giuseppe Verdi ble inspirert av da han skrev operaen Rigoletto.

Delibes ble kormester ved Pans Opera i 1864, en stilling som åpnet opp for mange nye muligheter og erfaringer. Hans siste operette, La source (1869), skrev han sammen med den ukjente komponisten Louis Minkus. Delibes bidrag overgikk tydelig hans kollegas, og styrket ryktet om at Delibas var én av Paris ledende teaterkomponister.

I 1870 lagde Delibes hva mange mener er hans beste verk, balletten Coppelia. Den ble en umiddelbar sukséss, og har forblitt en av de best likte av alle klassiske balletter.

Det følgende året forlot Delibes jobben i operaen for å konsentrere seg om komposisjon.

I 1881 ble Delibes professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris. To år senere, inspirert av den østerlandske moten, skrev han sin mest kjente opera, Lakmé, som handler om en indisk prestinnes fortapte kjærlighet til en engelsk soldat. Den eksotiske og melodiske musikk – innbefattet den populære Blomsterduetten sunget av Lakmé og hennes venn da de forbereder seg på å ta et bad – er fremstilt med en vellaget libretto, som sørget for en utmerket uroppførelse ved operaen. Operaen har stilistisk likhet med Carmen, av Delibes medborger Georges Bizet.

Delibes siste verk var Kassya, som ble orkestrert av komponistvennen Jules Massenet etter Delibes' død.

Delibes døde i 1891 i sitt hjemland i Paris. Han ble savnet av sine samtidige, som respekterte ham høyt. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Balletter:
La Source (1866), med Louis Minkus
Coppélia (1870)
Sylvia (1876)
  • Operaer:
Le boeuf Apis (1865)
La cour du roi Pétaud (1869)
Le roi l’a dit (1873)
Jean de Nivelle (1880)
Lakmé (1883)
Kassya (1893, posthumt)
  • Operetter:
Deux sous le charbon (1856)
L'omelette à la Follembuche (1859)
  • Melodier:
Les filles de Cadix
Eglogue
Bonjour, Suzon!