Lærløper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lærløper
lærløper (Carabus coriaceus)  Foto: Holger Gröschl
lærløper (Carabus coriaceus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Carabus coriaceus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: lærløper
Hører til: Carabus,
Carabini,
jordløpere,
løpebiller
Habitat: på land
Utbredelse: Europa, Asia, Midtøsten
finnes i Norge
Underarter:
  • cerisyi
  • coriaceus
  • excavatus
  • kindermanni
  • mediterraneus
  • rugifer
Lærløperen er helt matt, dekkvingene har en læraktig rynkete overflatestruktur.

Lærløper (Carabus coriaceus) er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Lærløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i vest. Den er utbredt østover i Asia og Midtøsten. Finnes i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Lærløper er den største av de nordiske løpebillene og er 32-40 millimeter lang. Fargen er matt og helt svart uten metallisk glans. Dekkvingene uten lengderibber, men med et uregelmessig rynket mønster. Munnskjoldet (clypus) med en leppe i fremkanten, som stikker litt frem over kjevene og palpene. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).

Carabus glabratus og fiolett jordløper ligner litt, men de har glatte dekkvinger (overflate), de er også er noe mindre.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Lærløper lever i skog, men også i parker og villahager. Den foretrekker litt skyggefulle steder. Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Den er nattaktive og lever som predator på andre dyr, blant annet landlevende lungesnegler.

Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carabidae of the World søkedato: desember 2008

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]