Lærløper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lærløper
lærløper (Carabus coriaceus)
Nomenklatur
Carabus coriaceus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
lærløper[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
SlektCarabus
Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: Europa, Asia, Midtøsten
finnes i Norge
Inndelt i
  • Carabus coriaceus cerisyi
  • Carabus coriaceus coriaceus
  • Carabus coriaceus excavatus
  • Carabus coriaceus kindermanni
  • Carabus coriaceus mediterraneus
  • Carabus coriaceus rugifer
Lærløperen er helt matt, dekkvingene har en læraktig rynkete overflatestruktur.

Lærløper (Carabus coriaceus) er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Lærløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i vest. Den er utbredt østover i Asia og Midtøsten. Finnes i Norge der den er vanlig i Sør-Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Lærløper er den største av de nordiske løpebillene og en av de største billeartene som forekommer i Nord-Europa, 32-40 millimeter lang. Fargen er matt og helt svart uten metallisk glans. Dekkvingene uten lengderibber, men med et uregelmessig rynket mønster. Munnskjoldet (clypus) med en leppe i fremkanten, som stikker litt frem over kjevene og palpene. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).

Carabus glabratus og fiolett jordløper ligner litt, men de har glatte dekkvinger (overflate), de er også er noe mindre.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Lærløper lever i skog (løvskog og litt rikere barskog), men også i parker og villahager. Den foretrekker litt skyggefulle steder med god fuktighet. Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Den er nattaktive og lever som predator på andre dyr, blant annet landlevende lungesnegler og meitemark, spiser også på døde dyr.

Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. De voksne billene av denne store og tunge arten har reduserte flygevinger og kan ikke fly. Med sin store kropp virker den tung og treg sammenlignet med de fleste andre løpebiller.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 
  2. ^ Carabidae of the World Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine. søkedato: desember 2008

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]