Kystblåstjerne
| Kystblåstjerne | |||
|---|---|---|---|
 kystblåstjerne fra Cornwall
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tractema verna Huds. | |||
| Synonymi | |||
| Scilla verna | |||
| Populærnavn | |||
| kystblåstjerne[1] (blåstjerne) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Asparagales | ||
| Familie | aspargesfamilien | ||
| Underfamilie | Scilloideae | ||
| Slekt | Tractema | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | kortvokst grasmark nær havet | ||
| Utbredelse: | Vest-Europa | ||
Kystblåstjerne (Tractema verna) er en plante i aspargesfamilien.
Den er en flerårig urt med løk. Den har frøreproduksjon, men vegetativ formering med sideløker kan trolig forekomme. Den har 2–7 linjeformete, ofte ganske krøllete, blader ved basis av planten. Bladene vokser fram før blomsterstilken. Blomstene er fiolettblå, sjelden hvite, og sitter i en kort klase. Stengel blir avstivet når frøene modnes, slik at frøene kastes ut av kapselen om vinden tar tak, eller noe kommer bort i den (ballist), men frøene spres ikke langt unna morplanten.
Kystblåstjerne er utbredt i Pyreneene og langs den europeiske atlanterhavskysten i Portugal, Spania, Frankrike, Storbritannia, Irland, Færøyene og Norge. Den vokser på steinete steder og i eng opptil 2000 moh.
I Norge finnes kystblåstjerne bare ytterst på vestlandskysten. Arten er funnet i kommunene Karmøy, Solund, Flora, Askvoll og Haram. I Norge er arten avhengig av tradisjonelt drevet slått eller beitemark. Knut Fægri mente at arten utilsiktet var innført til Norge fra Skottland, Shetland eller Færøyene med høy eller husdyr.[3] Andre planter som i Norge bare finnes lengst ut på vestlandskysten er purpurlyng, havburkne og hinnebregne.[4]
Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]
Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. Arten er knyttet til beitemark, tidligere slåtteeng og kystlynghei, oftest på noe baserik grunn (skjellsand). Den norske utbredelsen har omfattet Karmøy: Høynes (én lokalitet) sist dokumentert 2019 og sterkt truet av gjengroing med sitkagran og andre arter; Solund: Gåsvær intakt; Flora: Skorpevågen sist samlet i 2002, men intakt; og Askvoll: flere forekomster bl.a. på øyene Alden, Værlandet og Bulandet og småøyer rundt, intakt med store bestander i hvert fall på Værlandet og Bulandet i 2020, og Haram: Hildrestranda med 5 intakte og 10 utgåtte småforekomster, sist dokumentert i 2016.
Larsen et al. (2017) estimerer at arten har en populasjon på 250 000 individer i landet, og at mer enn 95% av disse finnes i Askvoll kommune. Det ser ut til å være en positiv utvikling i antall individer i 13 av 17 småforekomster i Askvoll, slik at tilbakegangen trolig er gått noe ned i forhold til tidligere. Dette er imidlertid ikke utslagsgivende.
Økologien og skjøtselssituasjonen hos kystblåstjerne i Norge beskrives detaljert hos Larsen et al (2017). Kystblåstjerne vurderes å ha tre delpopulasjoner i landet, én i hvert fylke (Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal), to av disse delpopulasjonene er små og isolerte. Den ene delpopulasjonsgruppen (i Askvoll) utgjør 95% av den nasjonale populasjonen, men er delt på flere øyer og uten realistiske muligheter for rekruttering mellom disse. Utbredelsen regnes derfor som kraftig fragmentert.
Fægri (1960) mener kystblåstjerne for lenge siden (vikingtid) ble utilsiktet innført til Norge fra Skottland, Shetland eller Færøyene, trolig med fôr. Arten er avhengig av tradisjonelt drevne arealer med fuktig eller frisk slått/beitemark. Noen delbestander ligger i bebygde områder der de kan bli negativt påvirket av inngrep.
Kystblåstjerne er en vesteuropeisk art med utbredelse langs Atlanterhavskysten fra Portugal til Færøyene og Sunnmøre samt i Pyreneene.
Kystblåstjerne vurderes som sterkt truet (EN) i 2021 fordi den har et begrenset forekomstareal, i et kraftig fragmentert utbredelsesmønster, og i kombinasjon med pågående nedgang i kvalitet og areal av artens habitat, antall delpopulasjoner og kanskje også antall reproduksjonsdyktige individ.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. februar 2022. Besøkt 16. februar 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av kystblåstjerne Tractema verna som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ B.H. Larsen, J.B. Jordal og A. Lundberg (2017). «Status for kystblåstjerne Tractema verna i Norge» (PDF). Blyttia. 75 (1): 8–31. ISSN 0006-5269.
- ^ O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 114–115. ISBN 82-519-1104-4.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kystblåstjerne i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kystblåstjerne hos Artsdatabanken
- (sv) Kystblåstjerne hos Dyntaxa
- (en) Kystblåstjerne hos The International Plant Names Index
- (en) Kystblåstjerne hos Tropicos
