Kyborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En kyborg er en en krysning mellom menneske og maskin, ordet er sammensatt av ordene kybernetikk og organisk. Det er vanlig å bruke begrepet i science fiction, der teknologi er integrert i mennesker (robotmannen/kvinnen), eller cyberspace hvor mennesket er integrert i maskinen (avatar). Utvidete definisjoner omfatter også mennesker med kunstige kroppsdeler, for eksempel implantater. Eksempler på dette kan være pacemaker, avanserte kunstige lemmer eller implantert høreapparat.

Donna Haraway har brukt begrepet for å utfordre det eksisterende synet på grenseflaten mellom teknologi og mennesket. Kyborgen sier noe om samspillet mellom natur, kultur, vitenskap og teknologi. Med kyborgen som ramme for forståelse ser man på sammensmeltningen av det menneskelige og det teknologiske og hva det er sammen. Istedet for å tenke på hva som er det menneskelige og hva som er det teknologiske. Det er heller ikke gitt hvem som styrer hva, det blir et heterogent forhold. I et sosio-teknisk perspektiv ser man på kyborger som mennesker med en sterk tilknyttning til teknologi, der det i hverdagslivet er et sømløst samspill mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige. Dette kan være i form av mobilbruk, sosiale medier, datamaskin etc. Istedet for å se på teknologiavhengighet gjennom et teknologideterministisk perspektiv vil man med begrepet kyborg se på hva teknologien gjør. Det gir en annen helhetlig forståelse. I dagens sosiotekniske samfunn kan man[hvem?] argumentere med at vi alle er Kyborger, gitt vår ekstremt tette integrering med teknologi.[trenger referanse]


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Haraway, Donna (1991) «A Cyborg Manifesto: Science, Technology, and Socialist Feminism in the Late Twenthieth Century» i Simians, Cyborgs, and Women. The Reinvention of Nature, London: Free Association Books
  • kyborg, Store norske leksikon. (28.02.2013)