Kyborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ordet kyborg kommer av ordene kybernetikk og organisk. Med andre ord omtaler en gjerne kyborgen som en figur, en krysning mellom menneske og maskin. En vanlig assosiasjon av begrepet kan man finne igjen i science fiction, der teknologi er integrert i mennesker (robotmannen/kvinnen), eller cyberspace hvor mennesket er integrert i maskinen (avatar). En vid definisjon kan imidlertid også inkludere mennesker med innslag av kunstige kroppsdeler, for eksempel implantater. Eksempler på dette kan være pacemaker, avanserte kunstige lemmer eller implantert høreaparat.

Donna Haraway har brukt begrepet for å utfordre det eksisterende synet på grenseflaten mellom teknologi og mennesket. Kyborgen sier noe om samspillet mellom natur, kultur, vitenskap og teknologi. Med kyborgen som ramme for forståelse ser man på sammensmeltningen av det menneskelige og det teknologiske og hva det er sammen. Istedet for å tenke på hva som er det menneskelige og hva som er det teknologiske. Det er heller ikke gitt hvem som styrer hva, det blir et heterogent forhold. I et sosio-teknisk perspektiv ser man på kyborger som mennesker med en sterk tilknyttning til teknologi, der det i hverdagslivet er et sømløst samspill mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige. Dette kan være i form av mobilbruk, sosiale medier, datamaskin etc. Istedet for å se på teknologiavhengighet gjennom et teknologideterministisk perspektiv vil man med begrepet kyborg se på hva teknologien gjør. Det gir en annen helhetlig forståelse. I dagens sosiotekniske samfunn kan man[hvem?] argumentere med at vi alle er Kyborger, gitt vår ekstremt tette integrering med teknologi.[trenger referanse]


Kilder:

Haraway, Donna (1991) «A Cyborg Manifesto: Science, Technology, and Socialist Feminism in the Late Twenthieth Century» i Simians, Cyborgs, and Women. The Reinvention of Nature, London: Free Association Books

kyborg. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/kyborg