Kvinner i vitenskapen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
"Kvinner underviser innenfor geometri"
Illustrasjon på begynnelsen av en middelalderversjon av Euklids Elementer (ca. 1310 e.v.t)

Vitenskapelig arbeid har gjerne blitt sett på som et mannsdominert felt, men kvinner har også gitt mye av sitt liv for vitenskapen, og dermed også gitt viktige bidrag. Opp gjennom historien har kvinner fått veldig lite eller ingen anerkjennelse for sitt arbeid. Grunnen til at vitenskapen har blitt sett på som mannsdominert, kan være stereotyper (som f.eks. at vitenskapelig arbeid kan virke mannlig) eller det kan være en selvoppfyllende profeti. Hensikten med denne artikkelen er å få frem kvinner som opp gjennom historien har gitt viktige bidrag til vitenskapelig arbeid, men som kanskje ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.

Antikken[rediger | rediger kilde]

Vi regner antikken fra 700-tallet f. Kr til ca. 400 år e. Kr. Deltakelsen av kvinner innen medisin har vært registrert i flere tidlige sivilisasjoner. Blant de eldste kvinnelige forskere finner vi Merit Ptah, som levde ca. 1700 år f. Kr. Hun ble beskrevet i en inskripsjon av poeten Homer som "overlege". Agamede ble sitert som en helbreder i det gamle Hellas før den trojanske krigen. Agnodice var den første kvinnelige legen som kunne praktisere lovlig i Athen i det 4. århundrede.

Studering innen natur filosofi var lovlig for kvinner i det gamle Hellas. Blant de kvinnene var Aglaonike, som spådde formørkelser. En annen var Theano, som var matematiker og lege. Hun var også Pythagoras favorittelev, og senere giftet de seg. Pythagoras hadde også en skole i Crotone, som inkluderte mange andre kvinner. Flere kvinner bidro til proto-forskning av alkymi i Alexandria rundt det 1. eller det 2. århundret e. Kr. Den gnostiske tradisjonen førte til at kvinnelige bidrag ble verdsatt. Den mest kjente kvinnen er Maria Jødinnen er kreditert for å ha funnet opp flere kjemiske instrumenter, f.eks: Vannbad.

Noen kvinnelige forskere i antikken[rediger | rediger kilde]

Navn Fagfelt
Agnodice Medisin (jordmor)
Arete fra Kyrene Filosof
Artemisia II av Karia Kjemiker?
Hypatia Matematikk
Kleopatra Alkymisten Alkymist
Lastheneia fra Mantineia Akademiker?
Theano Filosof

Middelalderen i Europa[rediger | rediger kilde]

Den første delen av den europeiske middelalderen ble sterkt preget av prosessen som førte til nederlaget av Det romerske keiserriket. Den latinske vesten ble sittende igjen med store vansker som påvirket kontinentets intellektuelle produksjon dramatisk. Men naturen ble fremdeles stående igjen som et system det i grunnen var mulig å forstå, selv om det var lite innovativ vitenskapelig forespørsel på denne tiden. Århundrene etter år 1000 opplevde mye velstand og en raskt økende befolkning verden over, noe som førte til mange forandringer og sparket i gang den vitenskapelige produksjonen for alvor.

I løpet av denne tiden var klostre et viktig sted for kvinner som ville ha en utdannelse, og noen av disse lokalsamfunnene tilbydde muligheter for kvinner som ville bidra med akademisk forskning. En godt eksempel er den tyske abbedissen Hildegard von Bingen. Hennes produktive skrifter inkluderte behandlinger av ulike vitenskapelige subjekter som medisin, botanikk og naturhistorie.

1100-tallet startet veksten av de første universitetene. Som oftest var kvinnene eksludert fra akademisk utdannelse, men det fantes unntak. Universitetet i Bologna tillot kvinner å delta på forelesniner fra 1088 og utover.

Holdningen til kvinnene som studerte i Italia ser ut til å være mye mer liberal enn andre steder. Et eksempel er Trotula di Ruggiero, som hadde en stilling som fysiker på det italienske universitetet Salerno-skolen, hvor hun underviste unge italienske kvinner på 1100-tallet Trotula skrev også en del tekster om temaene fødsel, kvinnesykdommer og gynekologi.

Dorotea Bucca var også en fremragende kvinnelig italiensk fysiker under middelalderen. Hun underviste i filosofi og medisin på Bologna universitet fra 1390 og utover på 1400-tallet.

Andre kvinnelige forskere under middelalderen[rediger | rediger kilde]

Navn Fagfelt
Abella Medisin
Jacqueline Felice de Almania Medisin
Constance Calenda Medisin
Alessandra Giliani Anatomi
Rebecca de Guarna Medisin
*Lilavati Matematikk

Opplysningstiden[rediger | rediger kilde]

Eksempler på noen kvinnelige forskere[rediger | rediger kilde]

Navn Fagfelt
Maria Gaetana Agnesi Matematikk
Anna Atkins Botaniker
Laura Bassi Forsker
Elsa Beata Bunge Botaniker
Émilie du Châtelet Matematikk; Fysikk
Jane Colden Botaniker
Maria Dalle Donne Medisin
Eva Ekeblad Agronomi
Caroline Herschel Astronom
Ida Henrietta Hyde Fysiolog
Sophie Germain Matematikk
Marie-Jeanne de Lalande Astronom
Wang Zhenyi Astronom

Industriell revolusjon[rediger | rediger kilde]

1800-tallet ble kvinner sett på som sosialt og mentalt sett mindre verdt enn menn. Filosofen Jean-Jacques Rousseau mente at kvinner kun var til for å utføre tjenester for sine menn, og for å bære barn, men kvinner fikk det etter hvert bedre jo lenge ut på 1800-tallet vi kommer.

Eksempler på noen kvinnelige forskere (ca. 1800tallet)[rediger | rediger kilde]

Navn Fagfelt
Elizabeth Garrett Anderson Medisin
Mary Anning Palentologi
Amalia Assur Odontologi
Elizabeth Garrett Anderson Medisin
Florence Bascom Geologi
Claire Fagin Medisin (sykepleie)
Helen Dean King Biolog
Mary Kies Oppfinner
Clémence Royer Forsker
Mary Edwards Walker Medisin
Anna Winlock Astronomi

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Eksempler på noen av de kvinnelige forskere i nyere tid (ca. 1850 - )[rediger | rediger kilde]

Navn Fagfelt
Claudia Alexander Geofysikk; Planetologi
Hertha Marks Ayrton Matematikk
Zonia Baber Geologi
Marie Curie Kjemi; Fysikk
Alice Eastwood Botanikk
Sandra Faber Astrofysikk
Kathleen Lonsdale Krystallografi
Louisa Martindale Medisin
Leona Woods Fysiker