Kvernevik

Kvernevik
Fylke		Rogaland
Kommune		Stavanger Kommune
		Madla bydel
Status		Bydel
Areal		1,46 km²
Befolkning		4 714 (2005)
Bef.tetthet		3 228,8 innb./km²
Postnummer		4048, 4049
Kvernevik 58°57′51″N 5°36′02″Ø

Kvernevik er et delområde i Madla bydel i Stavanger kommune i Rogaland. Delområdets areal er 1,46 km² og innbyggertallet i 2005 var 4714 personer. Kvernevik er inndelt i fire grunnkretser. Her ligger Aleksander Kielland-monumentet, kalt «Brutt Lenke», til minne om de omkomne i Alexander L. Kielland-ulykken i 1980. I nærheten av dette monumentet er det også helleristninger. Kvernevik pådro seg et dårlig rykte rundt 1970-årene på grunn av de mange sosialboligene der. Kvernevik var før bare utmark, til rundt 1960, da byggmester Fridtjof Hagen så potensialet i dette tomme området. Kvernevik grenser til Randaberg i nord, Sunde i øst og Tananger i sør.

Historie

Før dansketiden

Københavnerbukta. Her ble det funnet et Viking-naust og potteskår fra et skip fra Danmark, herav navnet «Københavnerbukta».

I Kvernevik og omegn er det kjent at det har vært bosteder siden ca. år 5000 f.kr. Det ble gjort funn av en blant annet en slipehelle i sandstein på 1980-årene. Det er kjent til 3 steinalderboplasser i Kvernevik området. På Hafrsfjordsundet ble det funnet en jakthytte på 2x2,5 meter som per dags dato (2018) er Norges eldste jakthytte. Det ble tidligere også funnet en grav på Smiodden fra Bronsealderen. Kvernevik ble også mye brukt under vikingetiden. I Københavnerbukta ble det funnet et båtnaust fra ca år 850 som var 8,5 meter langt og 2,7 meter bredt. I tillegg til det ble det også funnet en rekke jernbiter, spikre og fiskeutstyr. Med funnet av et 19,7 meter langt naust på Randabergsiden av Kvernevik ble det bekreftet at her måtte det ha bodd en velstående vikinghøvding. Kvernevik, eller Nordre-Sunde som det het på den tiden, ble rundt år 1125 lagt under Apostelkirken i Bergen. Under svartedauden ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde lagt øde.

Dansketiden

Sånne skip lå kanskje i havn i Københavnerbukta.

Københavnerbukta lå perfekt til ved inngangen til Hafrsfjorden, der skipene kunne legge til havn før de ev. skulle inn i Hafrsfjorden, eller videre til Stavanger og nedover mot Danmark. De byttet korn mot varer som bøndene kanskje hadde i Kvernevik. Litt senere kom det også skip fra både Danmark og andre europeiske land til denne bukta i Kvernevik som solgte krukker og leirpotter. De fikk til gjengjeld med seg tørrfisk og saltfisk. Av de 200 naustene som er funnet i Norge er hele 40 av dem funnet i Hafrsfjord og Kvernevikområdet. Opp til 1660 ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde bygd opp igjen, og det ble til og med anlagt to gårder til her. Utover årene skiftet Nordre-Sunde hender mange ganger, til den til slutt ble splittet i 1784. Først i 1786 ble noen av jordene på Nordre-Sunde solgt til en bonde. I 1787 er nesten hele Nordre-Sunde i bondeeie. Kvernevik ble som nesten hele resten av landet ble oppbygd med infastruktur og postvesen.

Grunnkretser

11032400 Kvernevik består av

• 11032401 Sletteberget
• 11032402 Smiodden
• 11032403 Nord-Sunde
• 11032404 Ørneberget/Slettesvik

Litteratur

• Jacobsen, Frank Robert (2012). Kvernevik - Fra utmark til bydel. Dreyer. s. 0-155. ISBN 978-82-93193-10-4.