Kvarstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kvarstad er i svensk rett en beføyelse som innebærer at en person mistenkt for lovbrudd eller en skyldner gjennom domstolsbeslutning, enten i Sverige eller i visse tilfeller andre europeiske land, helt eller delvis fratas retten til å forføye over en bestemt del av sin eiendom. Den som har en fordring man vil sikre gjennom kvarstad må normalt stille sikkerhet som står i samsvar med verdiene som båndlegges. Det er domstolen som avgjør om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig. Reglene om kvarstad i tvistemål i svensk rett finnes i kapittel 15 av rättegångsbalken.[1] Spørsmål om kvarstad kan bare prøves av domstolen etter begjæring fra saksøker.[2]

Statens va-nämnd (en statlig, domstolslignende forvaltningsmyndighet i Sverige) er ikke ansett å kunne beslutte kvarstad.[3]

For å få kvarstad kreves at saksøker:

  • begjærer kvarstad
  • sannsynliggjør at han har en fordring mot saksøkte
  • sannsynliggjør at saksøkte ellers har til hensikt å unndra seg å betale ved å avhende verdiene
  • stiller sikkerhet for den skade som kravet kan påføre motparten[4][5]

Et krav om kvarstad skal normalt meddeles saksøkte for tilsvar før tingsrätten kan avgjøre spørsmålet. «Om fara är i dröjsmål», det vil si at det er en risiko for at saksøkte vil sabotere prosessen ved å unndra eiendomen før retten har avgjort spørsmålet, kan tingsrätten bestemme midlertidig kvarstad.[6] Prøving av beslutningen skal da skje så snart saksøkte har fått gitt tilsvar.

Sveriges høyesterett (HD) har i beslutning 1986-09-05 i saken Ö 1233-86 ikke bifalt kvarstad som ble begjært for å hindre foreldelse, ettersom saksøkte ikke hadde «gjort troligt att svaranden avsåg att skaffa undan egendom», altså unndra verdiene.[7]

Reglene om kvarstad i straffesaker er nedfelt i kapittel 26 i rättegångsbalken.[8] Om det er trolig at noen som er mistenkt for lovbrudd vil forsøke å unndra verdier så disse ikke kan tjene til dekning av bøter, foretaksstraff eller skadeserstatning som kan bli idømt på grunn av lovbruddet, kan domstolen legge kvarstad på en rimelig del av dennes eiendom for å sikre kravene.

Kvarstad kan kun besluttes om grunnen for bruken av beføyelsen står i et rimelig forhold til den inngripen det innebærer for den mistenkte selv eller andre interesser.[8] Spørsmål om kvarstad kan bare reises etter begjæring fra aktor eller fornærmede om kravet er blitt meldt til påtalemyndigheten.[9]

Det er ikke gitt bestemmelser i rättegångsbalkens kapittel 26 om krav som overdras til andre fra saksøker, men i dom 1999-04-29 har Svea hovrätt i saken Ö 2962-99 slått fast at spørsmål om kvarstad som var overtatt av flere forsikringsselskaper kunne prøves av samme tingsrätt som skulle dømme i straffesaken.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 15 kap. Om kvarstad m.m. Rättegångsbalk (1942:740) – lagen.nu (svensk)
  2. ^ 15 kap. 5 § Rättegångsbalk (1942:740) – lagen.nu (svensk)
  3. ^ MÖD 2007:31 avgjørelse fra Miljööverdomstolen – lagen.nu (svensk)
  4. ^ 15 kap. 1 § Rättegångsbalk (1942:740) – lagen.nu (svensk)
  5. ^ 15 kap. 6 § Rättegångsbalk (1942:740) – lagen.nu (svensk)
  6. ^ 15 kap. 5 § 3 stycket (tredje ledd) Rättegångsbalk (1942:740) – lagen.nu (svensk)
  7. ^ NJA 1986 s. 450 avgjørelse fra Högsta Domstolen (svensk høyesterett) – lagen.nu (svensk)
  8. ^ a b 26 kap. Om kvarstad Rättegångsbalk (1942:740) – lagen.nu (svensk)
  9. ^ 26 kap. 2 § Rättegångsbalk (1942:740) – lagen.nu (svensk)
  10. ^ RH 1999:38 avgjørelse fra Svea hovrätt – lagen.nu (svensk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]