Kvantitativ lettelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kvantitativ lettelse (engelsk: Quantitative easing) beskriver en ekstrem form for monetær politikk som brukes til å stimulere en økonomi der rentenivået enten er, eller er tett på å være, null.

Fremgangsmåte[rediger | rediger kilde]

Normalt stimulerer en sentralbank økonomien indirekte ved å senke renten, men når den ikke kan senkes ytterligere, dvs. når økonomien er i en likviditetsfelle, kan sentralbanken forsøke å puste liv i det finansielle system ved hjelp av kvantitative lettelser.

Sentralbanker oppretter penger jevnlig ved utlån til banker, mens kvantitative lettelser er å øke pengemengden ytterligere ved å opprette ekstra penger som brukes til å kjøpe opp allerede eksisterende gjeldsbrev som stats- og virksomhetsobligasjoner fra banker og andre finansielle institusjoner. Prosessen kalles åpne markedsoperasjoner. Økt pengemengde er ment å oppmuntre bankene til å låne ut mer ved å redusere lånekostnadene, og vil ifølge Keynes' økonomiske teorier stimulere økonomien. Det foreligger en risiko for at bankene fortsatt vil nøle med å låne ut, og manøvren kan i sin ytterste konsekvens føre til hyperinflasjon dersom den foregår for lenge eller for mye.[1]

Kvantitative lettelser kalles ofte å «trykke» penger, men dette er teknisk sett feil da sentralbanker i moderne tid oppretter penger elektronisk ved å øke kreditten på bankenes kontoer i sentralbanken.[2] Hvor mye som trykkes er opp til hvor mye bankene trekker fra konti, men dette påvirker ikke pengemengden.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Økonomier hvor denne politikken er blitt brukt omfatter Japan under Det tapte decennium (1990-årene), og USA og Storbritannia under Finanskrisen 2007-2009. Den 18. mars 2009 meddelte sjefen for Federal Reserve, Ben Bernanke, at sentralbanken vil trykke 300 milliarder dollar til ytterligere oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner, og er parat til å mer enn fordoble oppkjøp av realkredittobligasjoner til opp imot 1.450 milliarder dollar. Dette øker presset på ECB for å gjøre det samme, men det vil formentlig først skje når renten nærmer seg null.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Q&A: Quantitative easing», BBC (på engelsk), 2009-03-09. Besøkt 2009-03-06
  2. ^ Quantitative easing explained, FT.com
  3. ^ Europa er under finansiel belejringBusiness.dk, 19. marts 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]