Kurt Franz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kurt Franz
Født17. jan. 1914Rediger på Wikidata
Düsseldorf
Død4. juli 1998Rediger på Wikidata (84 år)
Wuppertal
BeskjeftigelseKokk, konsentrasjonsleirvakt Rediger på Wikidata
Embete
  • Nazi concentration camp commandant Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[1]
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Nazi-Tyskland
Vest-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel
Kyffhäuserbund
Kurt Franz på Commons

Kurt Hubert Franz (født 17. januar 1914 i Düsseldorf, død 4. juli 1998 i Wuppertal i Tyskland) var en tysk SS-offiser og kommandant i utryddelsesleiren Treblinka.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franz arbeidet som kokk etter at han avsluttet skolegangen i tenårene. Han ble innkalt til militærtjeneste i 1935 og tjenestegjorde som kokk i artilleriet. Han drev idrett som bokser. Han meldte seg inn i NSDAP i 1932.[2][3]

Virke under nazismen[rediger | rediger kilde]

Han sluttet seg til SS etter militærtjenesten og tjenestegjorde blant annet i Buchenwald. Han arbeidet så ved sentre for T-4 eutanasiprogrammet. I april 1942 kom han til Bełżec hvor han arbeidet under Christian Wirth til slutten av august 1942.[2][3]

Treblinka[rediger | rediger kilde]

Franz var nestkommanderende i Treblinka før han ble leirens tredje og siste sjef fra august til november 1943, etter at Franz Stangl ble sendt til Trieste av Odilo Globocnik.[4][5] Franz var Untersturmführer (fenrik) da han ble nestkommanderende for Treblinka i 1942, og etter opprøret i august 1943 fikk i oppdrag å avvikle leiren og skjule sporene etter massemordet.[6]

Gasskamrene ble revet, og 21. oktober 1943 ble maskinen som leverte gass, sendt til Lublin. I oktober og november 1943 gikk en rekke toglaster med planker, murstein og annet materiell ut av leiren. Bakeriet og stallen ble bare delvis revet. Franz sørget for at terrenget ble jevnet ut, pløyet og plantet til med lupiner. Mot slutten av november ble de siste 25-30 arbeidsjødene i Treblinka henrettet, deriblant tre kvinner.[6] Henrettelsen ble ledet av Franz. Jødene ble skutt i grupper på fem, og likene kremert på et stort bål av jøder som fortsatt var i live. Den aller siste gruppen arbeidsjøder ble kremert av ukrainske vakter. Franz forlot deretter Treblinka sammen med August Miete og andre SS-menn.[7][8][4]

Franz' store sanktbernhardshund Barry[9] eller Bari var beryktet. Med ordene «Menneske, bit hunden!» hisset Franz hunden til å angripe fangene og bite dem i skrittet. Jøder som var hengt opp etter føttene, ble revet i filler av Barry. Franz ordnet også med et rettersted kalt Lazarett. Det var ikke noe lasarett, i stedet ble folk drept der med nakkeskudd og ramlet ned i en grøft der det alltid brant.[7][10] Franz var spesielt fryktet blant fangene[11] som den dominerende i Treblinkas daglige drift og behandlingen av fangene. Han gjorde et ufarlig førsteinntrykk: Han var pen med et rundt, litt barnslig ansikt, og yngre enn de fleste i SS, noe som ga ham tilnavnet «dukken» (lalka eller lalke på jiddisk). Hans sadistiske atferd gjorde ham fryktet.[2]

Slutten av krigen[rediger | rediger kilde]

Etter Treblinkas avvikling ble han sendt til Nord-Italia for å bekjempe partisaner.

Franz ble arrestert av amerikanerne etter krigen, men klarte å flykte.[3]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fra 1949 arbeidet han som kokk i Forbundsrepublikken Tyskland. Vesttyske myndigheter arresterte ham i 1959 og stilte ham for retten fem år senere,[3] i Treblinkaprosessen som pågikk fra oktober 1964 til august 1965. Franz ble i 1965 funnet skyldig i medvirkning til mord på minst 700 000 mennesker,[2][12] hvorav han egenhendig myrdet minst 139 fanger. Han ble dømt til livsvarig fengsel.[13][14][15]

Dommeren begrunnet livstidsdommen med at Franz hadde utvist en «nærmest satanisk grusomhet», en «usedvanlig grad av forbrytersk energi» og «ubamhjertighet overfor ofrene». Sommeren 1993 ble Franz løslatt,[14][13] av helsemessige grunner.[16] I rettssalen hevdet han at fangeopprøret i august 1943 var mulig takket være ham. Det var en uvanlig varm dag, og to tredjedeler av vokterne var dradd for å bade. I tillegg påstod han å ha fattet mistanke til et gryende fangeopprør, og at han derfor (!) hadde latt maskingeværet sitt ligge der fangene ville finne det.[17]

Franz' fotoalbum fra tiden i Treblinka og Adriaterhavskysten hadde teksten schöne Zeiten («skjønne dager» eller «en fin tid») påført. Fotografiene viste ingen av fangene. Franz oppbevarte albumet hjemme i Wuppertal etter krigen, der det ble funnet under etterforskningen og brukt som vesentlig bevis i rettsoppgjøret.[4][16][18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ books.google.co.jp[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Arad, Y. (2018). The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka. Indiana University Press.
  3. ^ a b c d Chil Rajchman (2012): Jeg overlevde Treblinka. Font Forlag. ISBN 9788281691513
  4. ^ a b c Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). "The good old days": the Holocaust as seen by its perpetrators and bystanders. Konecky Konecky, s. 226 og 244.
  5. ^ «Treblinka». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020. «Commandants of the Treblinka II killing center were SS 2nd Lieutenant Dr. Irmfried Eberl from July until August 1942, SS Captain Franz Stangl from August 1942 until August 1943, and SS 2nd Lieutenant Kurt Franz from August 1943 until November 1943. Commandant of the Treblinka labor camp from 1941 through 1944 was SS Captain Theodor van Eupen.» 
  6. ^ a b Gitta Sereny: Into that darkness (s. 249-50), forlaget Pimlico, ISBN 0-7126-7447-0
  7. ^ a b Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.
  8. ^ Mixon, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust. Cham: Springer/Palgrave Pivot. ISBN 978-3-030-25766-8. 
  9. ^ Hunden Barry slik Stanislaw Szmajner husket ham
  10. ^ «Der Orden unter dem Totenkopf - DER SPIEGEL 1/1967». www.spiegel.de. 02.01.1967. Besøkt 4. oktober 2020. «Der Treblinka-Kommandant Kurt Franz hetzte regelmäßig seinen scharf abgerichteten Bernhardiner "Bari" auf die Häftlinge; Juden, die mit dem Kopf nach unten am Galgen hingen, wurden von dem Hund zerfleischt. Franz unterhielt auch eine Hinrichtungsstätte die als Lazarett getarnt war; daran schloß sich eine acht mal vier Meter große Leichengrube, in der ständig Feuer brannte.» 
  11. ^ Bryant, M. (2014). Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966. University of Tennessee Press, s.75-100.
  12. ^ «Commandant of Treblinka Camp Admits Giving Orders to Gas Jews». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). 23. oktober 1964. Besøkt 3. oktober 2020. 
  13. ^ a b Goldhagen, Daniel Jonah (21. august 1993). «Opinion | Treblinka's Other Monster». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. oktober 2020. «In 1965, a German court sentenced Kurt Franz to life imprisonment for complicity in the murder of at least 300,000 people, the overwhelming majority of whom were Jews, and for personally killing 139. In 1993, another German court has thought it wise to free him.» 
  14. ^ a b «Deputy Commandant of Treblinka Released from Prison by Germany». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). 3. august 1993. Besøkt 4. oktober 2020. «Jewish groups were astounded last week to learn from news reports that Germany had released Kurt Franz, deputy commandant of the Treblinka death camp, who had been serving a life sentence for his wartime crimes» 
  15. ^ «Treblinka | concentration camp, Poland». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020. 
  16. ^ a b Reynolds, D. P. (2018). Postcards from Auschwitz: Holocaust tourism and the meaning of remembrance. New York University Press.
  17. ^ Gitta Sereny: Into that darkness (s. 241)
  18. ^ «Pogrome - DER SPIEGEL 39/1988». www.spiegel.de. 26.09.1988. Besøkt 4. oktober 2020. «"Schöne Zeiten" überschrieb SS-Untersturmführer Kurt Franz, letzter Kommandant des Vernichtungslagers Treblinka (mindestens 700 000 Tote), eine Seite seines Photoalbums mit Bildern aus dem KZ. Es war jener Franz, der seinen Hund mit den Worten «Mensch, faß den Hund!» auf Häftlinge hetzte» 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kurt_Franz&oldid=24386290»