Kunrei-shiki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rōmaji

Hepburn
Kunrei
Nihon

Kunrei-shiki rōmaji (訓令式ローマ字?), ofte bare kalt Kunrei-shiki er et romaniserings-system som brukes til å skrive japansk med latinske bokstaver. Det blir lite brukt, ettersom Hepburn Rōmaji ligner mer på engelsk-språklig uttale og har slått bedre gjennom i den ikke-asiatiske delen av verden.

Kunrei-shiki baserer seg på det eldre Nihon-shiki-systemet, modifisert for standard japansk. F.eks. ville ordet かなづかい (romanisert kanadukai med Nihon-shiki) bli uttalt kanazukai i vanlig moderne japansk. Her bruker Kunrei-shiki den sistnevnte skrivemåten.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Selv om Kunreis-shiki-systemet er offentlig godkjent, er bruken av den utenfor Japan ganske beskjeden. Til og med den japanske regjeringen benytter seg mest av Hepburn-systemet, som f.eks. til romanisering av japanske navn på pass[1], vei- og togskilt.[2] Det overveldende flertallet av vestlige publikasjoner og engelskspråklige aviser bruker i dag Hepburn.[3]

Kunrei-shiki baserer seg på japansk fonologi, og kan derfor få utenforstående til å uttale ord feilaktig. John Hinds, forfatteren av Japanese: A Prescriptive Grammar, mener at det er en stor ulempe å benytte seg av Kunrei-shiki.."[4]

I dag er hovedbrukerne av Kunrei-shiki mennesker med japansk som morsmål og lingvister som studerer japansk. Den fordelen som tilhengere av Kunrei-shiki ofte fremtrekker er at den fungerer bedre til å illustrere japansk grammatikk enn Hepburn. Hepburn får bl.a regelmessige bøyninger til å av og til virke uregelmessige.[5]

Stavelser av Kana i Kunrei-shiki[rediger | rediger kilde]

Gojūon Yōon
あ ア a い イ i う ウ u え エ e お オ o (ya) (yu) (yo)
か カ ka き キ ki く ク ku け ケ ke こ コ ko きゃ キャ kya きゅ キュ kyu きょ キョ kyo
さ サ sa し シ si す ス su せ セ se そ ソ so しゃ シャ sya しゅ シュ syu しょ ショ syo
た タ ta ち チ ti つ ツ tu て テ te と ト to ちゃ チャ tya ちゅ チュ tyu ちょ チョ tyo
な ナ na に ニ ni ぬ ヌ nu ね ネ ne の ノ no にゃ ニャ nya にゅ ニュ nyu にょ ニョ nyo
は ハ ha ひ ヒ hi ふ フ hu へ ヘ he ほ ホ ho ひゃ ヒャ hya ひゅ ヒュ hyu ひょ ヒョ hyo
ま マ ma み ミ mi む ム mu め メ me も モ mo みゃ ミャ mya みゅ ミュ myu みょ ミョ myo
や ヤ ya ゆ ユ yu よ ヨ yo
ら ラ ra り リ ri る ル ru れ レ re ろ ロ ro りゃ リャ rya りゅ リュ ryu りょ リョ ryo
わ ワ wa ゐ ヰ wi ゑ ヱ we を ヲ wo
ん ン n-n'
myke stavelser (dakuten)
が ガ ga ぎ ギ gi ぐ グ gu げ ゲ ge ご ゴ go ぎゃ ギャ gya ぎゅ ギュ gyu ぎょ ギョ gyo
ざ ザ za じ ジ zi ず ズ zu ぜ ゼ ze ぞ ゾ zo じゃ ジャ zya じゅ ジュ zyu じょ ジョ zyo
だ ダ da ぢ ヂ zi づ ヅ zu で デ de ど ド do ぢゃ ヂャ zya ぢゅ ヂュ zyu ぢょ ヂョ zyo
ば バ ba び ビ bi ぶ ブ bu べ ベ be ぼ ボ bo びゃ ビャ bya びゅ ビュ byu びょ ビョ byo
ぱ パ pa ぴ ピ pi ぷ プ pu ぺ ペ pe ぽ ポ po ぴゃ ピャ pya ぴゅ ピュ pyu ぴょ ピョ pyo

NB:

  • Tegn i rødt er ikke i bruk i moderne japansk.
  • Dersom he (へ) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som e og ikke he (som i Nihon-shiki).
  • Dersom ha (は) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som wa og ikke ha.
  • Dersom wo (を) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som o og ikke wo.
  • Lange vokaler blir indikert med et cirkonfleks, f.eks. blir lang o skrevet ô.
  • Geminate consonants are marked by doubling the consonant following the sokuon, っ, without exception.
  • Den første bokstaven i en setning blir alltid skrevet stort. (som (no))


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.kictec.co.jp/inpaku/iken%20keikai/syasin/hebon/romaji.htm
  2. ^ http://homepage1.nifty.com/tabi-mo/font_kitei2.htm#10
  3. ^ Powers, John. "Japanese Names", The Indexer Vol. 26 nr. 2. juni 2008. "Det [Hepburn] kan sies å være normen for det store flertallet av vestlige publikasjoner i Japan."
  4. ^ John Hinds (1965). Japanese: A Prescriptive Grammar. Japanese Publishing Lld., New Rochelle (engelsk) [«Den største ulempen med dette systemet [Kunrei-shiki] er at det blir en tendens for ikke-japanske talere å uttale diverse uttrykk ukorrekt.»].
  5. ^ Hinds, John. Japanese: A Prescriptive Grammar. "Den største fordelene med kunrei-shiki er at endinger på verb blir regelmessige [,slik det skal være]."

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]