Kumasi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kumasi
LandGhanas flagg Ghana
RegionAshanti
StatusBy (town)
Grunnlagt1680
PostnummerAK000-AK911
Retningsnummer032
Areal254 km²
Befolkning2 069 350
Bef.tetthet8 147,05 innb./km²
Høyde o.h.300 meter
Nettsidewww.kma.gov.gh
Posisjonskart
Kumasi ligger i Ghana
Kumasi
Kumasi
Kumasi (Ghana)
Kart
Kumasi
6°42′00″N 1°37′30″V

Kumasi er administrasjonssenteret i Ashanti i Ghana, og er landets nest største by. Den er kjent som The Garden City på grunn av den varierte floraen i området, og ligger i den sentrale delen av landet, omkring 250 km (kjørestrekning) fra Accra.

Omkring 32 km nord for Kumasi ligger Bosumtwisjøen, den største naturlige innsjøen i Ghana.

Kumasis mest kjente bysbarn er FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utsikt over markedet og en sentral del av byen.

Byen ligger i et regnskogsområde, men det har vært ryddet siden steinalderen. Tidlig i det 17. århundre var Kumasi en ubetydelig landsby, men under Osei Tutu ble den hovedstad for ashantikonføderasjonen. Byens hersker, kumasehene, var også hersker over den mektige konføderasjonen.

Kumasi var fra slutten av det 17., gjennom det 18. århundre, hovedsenter for slavehandelen på Gullkysten. Alle slaverutene fra nord gikk mot Kumasi, og derfra gikk transportrutene videre ut til handelsfortene langs kysten. For den dansk-norske slavehandelen var byen viktig: Et av slaveskipene i 1790-årene - "Kongen af Assianthe" - var oppkalt etter en av danskenes mektigste samarbeidspartnere, kongen for Ashantifolket. Skipet ble solgt til en reder i Arendal etter at slavehandelen ble forbudt i Danmark fra 1802.

Ifølge ashantienes legender var det i Kumasi Okomfo Anokye mottok Den gylne stol fra gudene, som et symbol på ashantifolkets sjel. Byens største sykehus heter Komfo Anokye Teaching Hospital, og ligger ved stedet hvor han skal ha mottatt stolen.

I 1874 ble deler av byen, inkludert det kongelige palasset, ødelagt av britiske styrker. Med unntak av opprørstider ble ashantienes konge tolerert av britene, og hadde en viss makt i regionen. Byen er fortsatt sete for ashantienes konge, som siden Ghana ble selvstendig i 1957 først og fremst har hatt en seremoniell rolle.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Den største etniske gruppen er ashanti, men på grunn av tilflytting fra andre deler av landet har andre grupper vokst.

Omkring 84 % av befolkningen er kristne og omkring 11 % muslimer; et lite antall mennesker tilhører den tradisjonelle religionen.[1] Byen er anglikansk bispesete og katolsk erkebispesete.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

På grunn av rike gullårer i området er Kumasi blant de rikeste byene i Ghana. Andre viktige varer er tømmer og kakao. 50 % av Ghanas tømmerindustri er lokalisert i Kumasi, med mer enn 4000 ansatte.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Kumasi har ett offentlig sykehus, Komfo Anokye Teaching Hospital, med 736 senger (1992). I tillegg var det pr. 1992 fem offentlige klinikker og 57 private klinikker.

Kwame Nkrumah University of Science and Technology of Ghana (tidligere Kumasi College of Technology) ligger i Kumasi.

Fra byens flyplass går det innenriks- og militær trafikk.

Severdigheter og kultur[rediger | rediger kilde]

National Cultural Centre er et museum viet til byens og ashantifolkets historie og kultur. Det har utstillinger av samtidskunst, museumsgjenstander og en rekonstruksjon av en tradisjonell landsby. Senteret ble åpnet i 1951 som Ashanti Cultural Center. I 1963 la president Kwame Nkrumah det under regjeringens ansvar, og ga det nytt navn.

Det er også et militærmuseum i Kumasi Fort, som ble bygget av britene i 1897.

Den lokale fotballklubben er Kumasi Asante Kotoko, som har vunnet flere nasjonale og internasjonale turneringer. De har et stadion som bygget i 1959 og renovert i 1978. Med 100 000 sitteplasser er det landets største idrettsarena.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Population & Housing Census 2010 - District Analytical Report - Kumasi Metropolitan» (PDF) (engelsk). Ghana Statistical Service. Oktober 2014. s. 36. Arkivert fra originalen (PDF) 18. november 2017. Besøkt 27. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]