Kulturpolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Språkpolitikk er ofte den delen av kulturpolitikken som har evne til å vekke størst engasjement. Her reaksjoner på de offentlig fastsatte stedsnavnene på Korsika
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Kulturpolitikk er offentlige tiltak som har som formål å påvirke hvilke kulturuttrykk som produseres og formidles. Økonomisk støtte til kulturinstitusjoner og utøvende kunstnere er av de virkemidlene som vanligvis forbindes med kulturpolitikk, men også lovregulering av kultur skaper rammebetingelser. Utdanningspolitikk holdes vanligvis utenfor, selv om utdanningssystemet har stor innflytelse på språk- og kulturpolitikk. I Norge har også idrett og frivillig sektor siden 1970-tallet blitt regnet å høre til kulturpolitikken («Det utvidede kulturbegrep»).

I autoritære og totalitære stater er kulturpolitikk sammenfallende med propaganda, hvor kultur benyttes som verktøy for å indoktrinere innbyggerne med statens verdisyn. I liberale demokratier har kulturpolitikk som hovedformål å finansiere kulturinstitusjoner og kulturutrykk som har vansker med å finansieres gjennom markedet. Sosialdemokratisk kulturpolitikk bygger ofte på det syn at tilgangen på kultur er ujevnt fordelt mellom innbyggerne, slik at politikken skal ha som formål å utjevne forskjeller i tilgang til kultur ved å gjøre tilgangen til det som oppfattes som «elitekultur» ut til større deler av befolkningen.


Politikkområder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]