Kultfilm

Kultfilm er en film som er gjenstand for stor interesse og dyrkelse av en bestemt krets av personer på grunnlag av dens særlige kvaliteter, medvirkende, instruktører eller lignende.

Kultfilm kan ofte være film, som ikke fikk den store suksess ved premieren, men som over tid oppnår kultstatus, det mest kjente eksempelet i genren er The Rocky Horror Picture Show fra 1975, som var både en skrekkfilm og en musikal. Den utmerket seg aldri kritikermessig, men er allikevel den filmen som har gått lengst på amerikanske kinoer. Det hele begynte med at folk dukket opp på nattlige visninger av filmen iført kostymer som var ment å ligne på filmens karakterer. I tillegg deltok de i handlingen ved å synge med og spille ut rollene selv.

I norsk sammenheng finnes de årlige visningene av The Sound of Music på Filmens hus i Oslo, hvor publikum kommer utkledt til filmen og å synge med på alle sangstykkene. Ellers er den kanskje best kjente norske kultkalkunen kjærlighetsfilmen Dis – en historie om kjærlighet (1995) av Aune Sand.

Av mer internasjonalt anerkjente kultkalkuner finnes Plan 9 from Outer Space (1959) av Ed Wood.

Det aller beste eksempelet på kultfilmer er nok filmserien om Star Wars som ble skapt av George Lucas. Filmene har utallige tilhengere over hele verden. De kler seg mer enn gjerne ut i Star Wars-kostymer når de skal se filmene, og de lager endog gjerne egne Star Wars-inspirerte filmer som hyllest til de originale filmene.

Av andre filmer som oppnår lignende tilstander er TV-serien Star Trek og mytologiske trilogien Ringenes Herre hvor både filmene og bøkene har her kultfenomener tilknyttet seg.

En gang årlig vises en tradisjonell kombinasjon av sceneopptreden og kinofilm av Rocky Horror Picture show, på Studentersamfundet i Trondhjem, hvor også publikum deltar aktivt.

Litteratur

• Bordwell & Thompson: Film Art: An Introduction, McGraw-Hill Film, 2004.
• Altman, Rick: Film/Genre, BFI pub, 1999.
• Cook, David: A History of Narrative Film;, W. W. Norton, 2004.
• Asbjørnsen, Dag: Dypt og grunnleggende overfladisk: om den postmoderne filmens estetikk, Spartacus, 1999.