Kulisteinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kulisteinen.

Kulisteinen er en ca. to meter høy og rektangulær stein (13 ganger 23 cm) av gneis med en kristen runeinskripsjonKuløy i SmølaNordmøre i Møre og Romsdal fylke. Steinen har det eldste skriftlige belegget for navnet «Norge» i Norge.

I over 900 år hadde steinen stått på Kuløy, men i 1913 ble den fjernet og fraktet til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Den hadde et kors på den brede siden, noe som indikerer at den hadde vært en kristen markeringsstein. Den ble beskrevet som en runestein allerede i 1810. I 1956 gjenoppdaget Aslak Liestøl runeinskriften langs den smale kanten. Den ble av ham tolket som:

Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulv...
Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...

Den siste setningen er omtolket av Jan Ragnar Hagland[1] til:

«Tolv vintrar hadde kristendommen betra (ting) (um rett) i Noreg».

Datering[rediger | rediger kilde]

Kulisteinen er datert til 1034 ettersom den ble opprinnelig funnet tilstøtende til en gangbro i myra nord for steinen, og ble som ble utgravd i 1984. Denne er datert ved hjelp av dendrokronologi (treringdatering eller årringdatering). Man antar at steinen og gangbroen kan ha vært samtidig. Fridtjov Birkeli[2] mente at Kulisteinen kunne være fra 900-tallet. Han viser til Aslak Liestøl som har datert den til begynnelsen av 1000-tallet, men som senere uttalte at det ikke er noe i veien for at den kunne være fra 900-tallet.

Forskerne hadde kommet med tre hypoteser til dateringen og grunnen til at steinen er blitt reist:

  • Den knyttes til kristningsforsøket til Håkon den gode til rundt 950-955, og steinen ble reist senere i forbindelse med dette.
  • Den knyttes til kristningsforsøket til Olav Tryggvason og til tinget på Drageidet på Sunnmøre i 996 eller 997. I henhold til Snorre Sturlason skal folket på tinget ha akseptert kristendommen, og dette er første gang Snorre bevitner at en del av Norge ble kristnet. I så fall er det mulig at Kulisteinen ble reist en gang mellom 10051010.
  • Den knyttes til kristningsforsøket til Olav Haraldsson, den senere Olav den hellige, og til tinget på Moster i Sunnhordland til en gang på 1020-tallet, muligens til 1024. I henhold til Snorre skal hele kristningen av Norge ha blitt «fullført» ved dette tidspunktet. Om det er tilfellet ble Kulisteinen reist på midten av 1030-tallet, noe som kan bekreftes med tregangbro fra 1034, forutsatt at steinen og gangbroen er samtidige.
Kulisteinen i utstillingen i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Teksttolkning[rediger | rediger kilde]

På midten av 1990-tallet ble inskripsjonen underlagt laserskanning og mikrokartografi i håp om å få en mer sikker lesning og tolkning. Det ble da antydet at ordet som tidligere hadde vært tolket som «vært» faktisk burde ha blitt lest i norrønt som «um rétt», og det ga en annen tolkning ved i betydningen at kristendommen hadde vært i henhold til «å sørge for lov og rett» for «tolv år». Det er dog visse runologiske og filologiske problemer i samband med også den nye tolkninga.[3]

På bakgrunn av lingvistiske kriterier, først og fremst grafiske, kan det virke som om runeinnskriften er fra tidlig 1000-tall, noe som sannsynliggjør at steinen ble risset og reist tidlig på 1000-tallet, kanskje faktisk rett etter at Olav Tryggvason døde i år 1000 i slaget ved Svolder. Grafeminventaret, det vil si hvilke runetegn som brukes, er forenlig med øvrige innskrifter fra den perioden vi i dag kaller vikingtida i Norge. Arkeologiske funn i nærheten av funnstedet til Kulisteinen kan, hvis de faktisk har hatt noe å gjøre med tilblivelsen til Kulisteinen, potensielt tidfeste oppsettinga monumentet til år 1036. En så presis datering av en runeinnskrift er en virkelig sjeldenhet. Videre, dersomm teksten om at "tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge" referer til kristenrettsvedtaket ved Mosterting, tidfester dette også Mosterting til år 1024.[3]

Innskriften på Kulisteinen er det eldste skriftlige belegget fra Norge for ordet Norge.[4]

Ordet «kristindómr» kom til Norge gjennom kontakt med kristne anglesaksere på de britiske øyer.[5] Det er trolig at en vesentlig del av Kulisteinens funksjon var å spre informasjon om kristendommen, i og med at den stammer fra tida rundt kulturskiftet (religionsskiftet) på 1000-tallet; enkelte vil kalle en slik informasjonsspredning propaganda, men slike påstander vil alltid bero på mer eller mindre subjektive ståsteder og meninger. Massepropaganda i en moderne forstand var ikke mulig å gjennomføre på 1000-tallet.

Innskiften[rediger | rediger kilde]

Runeteksten med latinske bokstaver:

þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ... ¶ tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...[6]

Runeteksten på gammalnorsk:

Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sigurðsson, 2003, side 97.
  2. ^ Birkeli, 1995, side 48
  3. ^ a b Spurkland, Terje (2005): Norwegian Runes and Runic Inscriptions, Boydell Press
  4. ^ Sørheim, Helge (1996): Runeinnskrifter fra Møre og Romsdal. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
  5. ^ Sørheim, Helge (1996): Runeinnskrifter fra Møre og Romsdal. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
  6. ^ a b Project Samnordisk Runtextdatabas Svensk - Rundata for N 449.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Birkeli, Fridtjov (1960): «Den eldste norske kristendomshistorie og Kulisteinen». Tidsskrift for teologi og kirke, side [209]-217.
  • Nils Hallan (1966): «Kulisteinen og kristenrettsvedtaket på Mostertinget», Du mitt Nordmøre, side 21–28.
  • Birkeli, Fridtjov (1995): Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag
  • Hagland Jan Ragnar (1998): «Innskrifta på Kulisteinen. Ei nylesing ved hjelp av Jan O. H. Swantesssons mikrokarteringsteknologi. Innskrifter og datering», Dating Inscriptions = Senter for middelalderstudier Skrifter nr. 8. Tapir forlag, side 129-140.
  • Knirk, J. E. (2001): «Kuli» i: Hoops, Johannes: Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 17. Berlin: Walter de Gruyter. side 412–414. ISBN 3-11-016907-X.
  • Sigurðsson Jón Viðar (2003): Kristninga i Norden 750-1200, Oslo, Samlaget.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]