Kukri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kukri-kniv og slire

Kukri (nepali: खुकुरी, en mer nøyaktig transkripsjon er khukhuri, men mange ulike skrivemåter er i bruk) er en tradisjonell kniv som brukes som arbeidsredskap og våpen i Nepal. Den er også viktig som nasjonalsymbol, religiøst symbol og del av folkedrakter.

Den er en del av bevæpninga til gurkha-soldatene som er leiesoldater for Storbritannia og India. Dette har gjort at den også er kjent som gurkha-kniv.

Produksjon, form og bruk[rediger | rediger kilde]

Kukriene kan være utforma litt forskjellig, men er lett å kjenne på det brede bladet og den spesielle knekken.

Kukri er en stor, tung, krum kniv som brukes som noe midt mellom en kniv og til å hogge med som ei øks eller en machete.

Tradisjonelt lages den av en landsbysmed som tilhører kami-kasten, en lavkaste av urørlige (dalit). Den lages i mange kvaliteter, fra fattigfolks kukri som kan være smidd av dårlige materialer og ha vanskelig for å holde på en egg, til krigsvåpen og prydvåpen for konger. Men den er i sitt opphav først og fremst et arbeidsredskap.

Formen og størrelsen kan variere kraftig. Vanligvis er den bøyd om lag 20 grader innover, på den sida som har eggen (men den kan også bøyes i mye kraftigere vinkel). Bladet er breiere på midten og blir smalere mot spissen. Bredden kan være fra 3 til 10 cm, lengden 30 cm eller mer. Større lengde enn 38 cm blir sett som upraktisk, men til seremonielt bruk lages det kukri-er som er opp til 70 cm. Bladet har herda egg, men skal være mykt nok til å kunne tåle slag uten å brekke. Det går tvers gjennom håndtaket, som på tradisjonelle eksemplarer er laga av tre eller bein, og limt fast med sevje fra trær, kalt laha.

Åsdistriktene Pyutan i vest og Bhojpur i øst er kjent for kukri-produksjon. Lange, slanke blad er typisk for kukri-er fra 1700-tallet og det østlige Nepal. Kortere, rundere kukri-er er typisk for det vestlige Nepal og nyere tid.

Gutter på landsbygda begynner å bruke den i 5-årsalderen, og den følger dem på jobb livet ut. Den brukes til å hogge ved, rydde land, snekkerarbeid, skrelle poteter med (egentlig er den for stor til det, men når man ikke har annen kniv?), åpne hermetikkbokser med og alle mulige andre daglige jobber der noe skal hogges/skjæres/stikkes.

Krigsvåpen[rediger | rediger kilde]

Kukri har tradisjonelt blitt båret av gurkha-soldatene som tjenestegjorde i den britiske kolonihæren. Bildet viser Nusseree-bataljonen som seinere ble kjent som 1st Gurkha Rifles omkring 1857.
Kukrien er fremdeles en del av moderne gurkhaers utrustning. Bildet viser en Gurkha-politi med karakteristisk hatt og kniv i Singapore 2005.

Den store dyktigheta som menn på landet utvikla i bruken av kukri, gjorde det naturlig å bruke den som krigsvåpen.

Da kong Prithvi Narayan Shah fra den lille fjellstaten Gorkha på 1700-tallet førte sitt felttog for å erobre et stort antall småstater, brukte hæren hans med stor framgang kukri.

I krigen Nepal (som fortsatt het Gorkha) førte mot England 1814 til 1816, var soldatene utstyrt med kukri. De satte seg i sånn respekt at da England etterpå gjorde avtaler om å rekruttere såkalte gurkha-soldater til bruk i India og andre kolonier, blei kukri en del av deres væpning.

Det blei skapt myter som den om at gurkha-soldaten ikke kan dra sin kukri uten at den får smake blod, enda villere (og like usanne) historier om at de kan bruke den som bumerang som skjærer av et hode i flukt, osv. I virkeligheta er den lite egna som kastevåpen.

Derimot skal det stemme at gurkhaer er dyktige til å skjære strupen over på fiender i strid med et spesielt kukri-hogg. Alt dette understrekte at kukri for England også blei et terrorvåpen, som gjorde disse soldatene spesielt frykta.

Hæren i Storbritannia og India har laga egne, standardiserte kukri-modeller til bruk for sine gurkha-avdelinger. Det kan virke som om disse modellene er noe større enn vanlige nepalske arbeids-kukrier.

Del av folkedrakt hos minoriteter[rediger | rediger kilde]

Kukri er en del av nasjonaldrakta til noen janjati-folk (folkeslag som står utafor det tradisjonelle kastesystemet i hinduismen, særlig i det som er kjent som åsdistriktene i Nepal). For eksempel hører den til folkedrakta til tamang- og magar-folket.

Da den legendariske kommunistlederen Barman Budha i 1991 for første gang møtte på åpningsmøtet i parlamentet i Katmandu, stilte han i magar-folkedrakt med lendeklede, nakne bein og kukri. Det var en uhørt demonstrasjon av magar-identitet mot det dominerende parbatiya-flertallet (som representerte hindutradisjonen fra Gorkha) blant delegatene.

Nasjonalsymbol[rediger | rediger kilde]

Symbol på frigjøringsfrontens flagg for en egen indisk stat for etniske nepalere, Gorkhaland.

Men nettopp at kukri var et viktig våpen i den lille fjellstaten Gorkhas erobringer, som seinere blei sterkt heroisert og mytologisert, gjorde den også til et viktig nasjonalsymbol for det nye regimet.

Mens mange av soldatene som brukte kukri var fra minoritetsfolk som magar, gurung osv. blei kukrien derfor også et ikon for Shah-dynastiets og Rana-dynastiets Nepal (som Gorkha blei omdøpt til i 1930).

Den går igjen i nasjonalromantisk ornamentikk, svinges i lufta av hærførere og konger i slagmalerier og på offentlige statuer, osv.

I India er kukrien tatt med i flagget til bevegelsen som kjemper for et sjølstyrt Gorkhaland, den indiske delstaten for ghorkaer (etniske nepalere) som de krever oppretta i deler av delstaten Vest-Bengal.

Hinduismen og kukri[rediger | rediger kilde]

I Dasain-festivalen, som er Gorkha-hinduismens viktigste religiøse festival med sterke nasjonalistiske overtoner, blir kukrier velsigna. Da ofres gjerne en sau eller bøffel, eller kanskje et mindre dyr hos de som har dårligere råd.

I landsbyene blir dyr tradisjonelt ofra under Dasain ved hjelp av en spesiell, stor kukri kalt Konra. Hodet må skilles fra kroppen i et hogg. Hvis det går, blir landsbyfolket velsigna i året som kommer. Hvis ikke, vil det føre til ulykke. Det er en tradisjon å belønne den som gjør dette hogget godt med en Pheta (hvit turban), en stor ære.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]