Krusfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krusfluer
Platystoma seminationis
Platystoma seminationis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Platystomatidae
Norsk(e) navn: tiriltungefluer, krusfluer, signalfluer
Hører til: høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera),
vingede insekter
Antall arter: 1200 i verden,
2 arter i Norge
Habitat: på land, larvene i møkk, på planterøtter eller som rovdyr på gresshoppeegg
Utbredelse: alle verdensdeler, men mest i varme strøk
Delgrupper:
Rivellia syngenesiae

Krusfluer (Platystomatidae) også omtalt som tiriltungefluer eller signalfluer, er en familie av små til middelsstore fluer der de fleste artene lever i varme strøk, bare to arter finnes i Norge. De har mer eller mindre fargemønstrede vinger som brukes som signalflagg under kurtisen. Noen tropiske arter har sterkt utvidet hode – «øyne på stilk».

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore fluer (4 - 20 mm). Brystet (thorax) er vanligvis bredt, med lange børster, men bare langs kanten. Bakkroppen er kort og tykk. Beina er korte og kraftige, uten noen slående særtrekk.

Vingene er mer eller mindre flekkete eller med fargede bånd. Fremkantåren (costa) er brutt på ett sted. Den fremste lange åren (R1) har tydelige hår på oversiden.

Hodet er stort, kortere enn bredt, ofte noe flattrykt. Hos noen tropiske arter er hodet hos hannene sterkt utvidet sidelengs slik at fasettøynene står på stilk. Fasettøynene er store, men møtes ikke i pannen, og det sitter en eller to børster ved innerkanten av hvert fasettøye nær toppen, men ingen i de nedre fire femdelene av øyet. Pannen er ganske bred uten børster, bare med ganske korte hår. De har vanligvis tre punktøyne (ocelli) i pannen, men disse kan mangle. Antennen er av vanlig fluetype, tre-leddet, det tredje leddet oftest tilspisset kjegleformet. En antennebørste (arista) sitter festet på oversiden av det tredje leddet nær roten. Munndelene er av vanlig fluetype, ofte kraftige.

Larvene er av typisk fluetype (det er bare noen få arter der larvene er beskrevet). Noen larver er i stand til å hoppe.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Man kan finne krusfluene i mange forskjellige miljøer, særlig i skog. De voksne fluene kommer sjelden til blomster, men mange arter blir tiltrukket til møkk, kadaver og gjærende fruktsaft. Noen arter kan drikke svette fra mennesker.

Hannene kjemper om hunnene, og de fargede vingene brukes til signalisering overfor individer av samme eller motsatt kjønn. Hos de artene der hodet er utvidet brukes hodebredden til å avgjøre konflikter mellom hannene – hannen med det bredeste hodet er størst og vil vanligvis vinne en konflikt uten kamp.

Larvene kan leve i mange ulike habitater, de fleste kanskje i råtnende plantemateriale. Larver av noen Rivellia-arter har blitt funnet på de nitrogenfikserende rotknollene hos erteplanter. En art har larver som spiser gresshoppe-egg.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen Tovinger, Diptera
    • Underordenen Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Tephritoidea
          • Familien Krusfluer, Platystomatidae
            • Underfamilien Platystomatinae
              • Slekten Platystoma Meigen, 1803
              • Platystoma seminatione (Fabricius, 1775) – vingene mørke med lyse flekker
            • Slekten Rivellia Robineau-Desvoidy, 1830

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]