Krupp-prosessen
Krupp-prosessen, offisielt The United States of America vs. Alfried Krupp, et. al., var en rettergang som omhandlet krigsforbrytelser begått av Kruppkonsernet under andre verdenskrig.
I Krupp-prosessen 1947-1948 ble Alfried Krupp von Bohlen und Halbach og elleve andre tjenestemenn innen Kruppkonsernet tiltalt for krigsforbrytelser begått under andre verdenskrig. Alfried Krupp tok formelt over ledelsen av konsernet i 1943, men hadde siden 1940 tatt over det meste av den daglige driften etter at faren Gustav Krupp von Bohlen und Halbach måtte trekke seg tilbake av helsemessige årsaker. Begge hadde vært sentrale i nazistregimets opprustning og utnyttelse av tvangsarbeidere under andre verdenskrig. Gustav Krupp ble tiltalt under Nürnbergprosessen i 1945-1946, men tiltalen ble frafalt da han var senil.
Under rettssaken ble det lagt fram bevis for Kruppkonsernets samrøre med nazistene fra 1930-tallet og fram til 1945. Konsernet hadde allerede ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 innledet et samarbeid med nasjonalsosialistene som ble sterkere da opprustningen startet året etter og dette ga konsernet store ordrer. Adolf Hitler besøkte Kruppverket i Essen flere ganger.
Under krigen benyttet konsernet seg av tusenvis av tvangsarbeidere fra de okkuperte områdene og fra de tyske konsentrasjonsleirene. I 1944 fantes det 70 000 tvangsarbeidere ved konsernets fabrikker. Flere vitner fortalte domstolen om de umenneskelige forholdene og de brutale SS-vaktene som konsernet benyttet seg av. Alfried Krupp holdt en lav profil under hele prosessen og holdt bare en redegjørelse helt på slutten av rettsforhandlingene.
Alfried Krupp ble dømt til 12 års fengsel for plyndring og bruk av slavearbeidere. Han satt i Landsberg fengsel i Landsberg am Lech, og hans eiendom Villa Hügel ble konfiskert av de allierte. Han satt fengslet i tre år og ble løslatt i 1951. Han gikk da igang med å bygge opp konsernet igjen. Villa Hügel ble senere tilbakelevert.
De anklagede[rediger | rediger kilde]
| Navn | Funksjon | Straff |
|---|---|---|
| Alfried Krupp | Eier og administrerende direktør | 12 års fengsel og konfiskering av eiendom |
| Ewald Löser | Tidl. finansdirektør | 7 års fengsel |
| Eduard Houdremont | Direktør og sjef for stålanleggene | 10 års fengsel |
| Erich Müller | Direktør og leder for våpenproduksjonen | 12 års fengsel |
| Friedrich Wilhelm Janssen | Finansdirektør, etterfulgte Löser | 10 års fengsel |
| Karl Heinrich Pfirsch | Tidl. salgssjef | Frifunnet og løslatt |
| Max Otto Ihn | Personal og etterretning, nestsjef til Löser og Janssen | 9 års fengsel |
| Karl Eberhardt | Salgssjef, etterfulgte Pfirsch | 9 års fengsel |
| Heinrich Leo Korschan | Nestsjef for stålanleggene | 6 års fengsel |
| Friedrich von Bülow | Sikkerhet, PR og leder for anleggspolitiet (Werkschutz) | 12 års fengsel |
| Werner Lehmann | «Anskaffelse av arbeidskraft», nestsjef til Ihn | 6 års fengsel |
| Hans Kupke | Sjef for arbeidernes leire | 2 år og 10 måneders fengsel |
Alle elleve som ble funnet skyldig ble dømt etter anklagen om bruk av tvangsarbeidere, og seks av de ti som ble anklaget for økonomisk utnyttelse ble dømt for dette. 31. januar 1951, altså 2 1/2 år etter dommen, ble alle de syv gjenværende løslatt fra fengselet. Siden det ikke fantes noen kjøper til Krupp-selskapet, gikk Alfried Krupp tilbake til dette i 1953.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Young Gordon, Dynastin Krupp – ett dramatiskt kapitel om stål, pengar, makt, (The Fall and Rise of Alfried Krupp), Lars Hökerbergs bokförlag, Stockholm, 1961
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10», bind IX, "THE KRUPP CASE"
| Nürnbergprosessene | ||||||||||||||||||||||||
| Hovedprosessen under Det internasjonale militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
| Prosesser under Det amerikanske militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
|