Krukke (oppbevaringskar)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hollandsk krukke, syltekrukke i keramikk. Foto Jon-Erik Faksvaag / Norsk Folkemuseum, NF.2010-0222.

Krukke brukes som betegnelse for en beholder til oppbevaring av syltetøy, rømme, smør, mel, krydder og andre matvarer. Krukker er laget av keramikk eller glass. De har rundt tverrsnitt med rette eller bukete sider, og de har ofte ører til å løfte i. Enkelte krukker har også lokk i keramikk eller tre. Tidligere var det vanlig å lukke krukker ved å surre fast et stykke tøy over åpningen.

Allerede i romersk jernalder ble det produsert krukker i keramikk av høy kvalitet i Norden.[1] I perioden 1000–1600 ser det ikke ut til å ha vært noen keramikkproduksjon i Norge. Først mot slutten av 1600-tallet blir pottemakerfaget mer synlig, og utover på 1700-tallet skjer det en stor oppblomstring med pottemakere som slår seg ned både i byer og på landsbygda.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cederlund (1963)
  2. ^ Opstad (1990).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cederlund, Carl Olof (1963): «Keramik». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, Bd.8, sp. 381-387, Oslo.
  • Opstad, Lauritz (1990): Norsk pottemakeri 1600-1900. Oslo. ISBN 82-521-3507-2
  • Østby, Jon Birger(1984): Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand. Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Denne leketøyskrukken fra 1890-årene viser hvordan man lukket syltekrukker med å binde fast et papir eller et klede over åpningen. Foto Anne Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1985-0175.
Syltetøykrukke i grønnlig glass. Antakelig laget på Nøstetangen glassverk omkring 1760. Diam. 26 cm. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1929-0445.
Krydderkrukke i keramikk med lokk, produsert på Egersund Fayancefabrik. Høyde 9,5 cm. Foto Anne Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1971-0061AB