Kroppslig situert kognisjon

Teorien om kroppslig situert kognisjon hevder at alt som skjer i hjernen blir påvirket av resten av kroppen.

Illustrasjon: Ida Bakken, 2014

Kroppslig situert kognisjon er en teoretisk retning innen psykologien som forsøker å forklare mekanismene bak hvordan det menneskelige sinnet fungerer. Retningen er opptatt av hvordan kroppen på ulike måter fungerer i et tett samspill med hjernen, og dermed er med på å innfluere hvordan vi tenker, husker, føler, og opplever verden.

Den tradisjonelle kognitive psykologien etter 1960, gjerne kalt kognitivismen, har basert seg på en datamaskinanalogi for å forklare kognitive prosesser, og i ekstensjon hvordan kognitive prosesser utvikler seg . Her sees hjernen ofte som en datamaskin hvor informasjon hentes inn gjennom hjernens modale systemer for persepsjon, handling og introspeksjon. Deretter vil informasjonen lagres som amodale, abstrakte symboler i et semantisk minnesystem som er separat fra de nevnte modale systemene . Hjernen prosesserer disse abstrakte enhetene med informasjon etter formelle regler, og meningen til symbolene blir definerte av og i forhold til andre abstrakte konsepter. Kognisjonen blir dermed sett på som løsrevet fra kroppen og eksisterende i en egen abstrakt ”sfære”.

Dette synet på kropp og sinn som noe todelt er midlertidig ikke forbeholdt kognitivismen. Derimot har denne dualismen en sterk filosofisk og akademisk tradisjon i vesten, hvor en av de mest betydningsfulle filosofene er Descartes. Lakoff og Johnson argumenterer for at innflytelsen fra denne tradisjonen har vært så sterk at den har ført til omfattende apriori antagelser om hvordan vårt mentale apparat fungerer, og dermed forårsaket feiltolkninger og misforståelser i forskningen på kognisjon. Disse a-priori antagelsene går igjen i mange andre områder av samfunnet, inkludert i de allmenne oppfattningene av hvordan vi tenker og handler.

Paradigmet for kroppslig situert kognisjon (embodied cognition eller grounded cognition) står som en alternativ måte å forstå kognisjon på, og har fått økende støtte de siste årene. Et teoretisk utgangspunkt for kroppslig funderte kognisjonsteorier er ikke et sinn som jobber med abstrakte problemer, men en kropp som trenger et sinn for å fungere i en dynamisk verden. Videre er det generelt antatt innenfor retningen at de kretsene i hjernen som styrer abstrakt tenking er sterkt knyttet til de modale systemene for sensoriske erfaringer. Gjenhenting av informasjon innebærer en reaktivering eller simulering av relevante inntrykk som har blitt registrert i forbindelse med innkoding av informasjonen. (Niedenthal, 2007; Barsalou 2008a) Tilhengere av retningen argumenterer altså for at kognisjon er basert på multimodale simuleringer som er situert i en kropp som handler i en fysisk og i en sosial verden.

En stadig økende mengde av teorier og empiriske funn gir støtte til kroppslig situert kognisjonsparadigmet, og disse stammer fra ulike disipliner som filosofi og lingvistikk , kognitive vitenskaper , psykologi , robotikk , og nevrovitenskapene . Teoriene innenfor paradigmet vil dermed naturlig nok presentere ulike påstander, som i ulik grad er i konflikt med andre teorier innenfor paradigmet, og noen vil være mer kontroversielle enn andre.

Konseptuelle metaforer

Et område innenfor paradigmet kroppslig situert kognisjon kalles «konseptuelle metaforer». Blant de viktigste forskerne her er George Lakoff og Mark Johnson. I boka Metaphors We Live by argumenterer de for en teori om at kognisjon om abstrakte begreper er basert på en type metaforer, og at disse utgjør et fundament for hele vårt konseptuelle system. Slike grunnleggende metaforer kalles derfor gjerne konseptuelle metaforer.

Disse metaforene gjør det altså mulig for oss å forstå og beskrive relativt abstrakte konsepter med utgangspunkt i våre fysiske og sensoriske opplevelser av verden. Den typen konseptuelle metaforer som det har blitt forsket mest på blir noen steder kalt primærmetaforer. Disse er de mest grunnleggende konseptuelle metaforene, som andre mer omfattende konseptuelle metaforer kan bygges på. Et eksempel på en primærmetafor er ”affekt er varme”. Setninger som ”et varmt smil”, ”deres brennende kjærlighet”, og ”en kald skulder” kan alle sees på som uttrykk for denne .

Studier utført av Zhong og Leonardelli tyder på at denne sammenhengen mellom affekt og fysisk temperatur er mer enn bare språklige konvensjoner. I et av disse skulle frivillige forsøkspersoner spille et virtuelt ballkastespill med tre andre medspillere. Forsøkspersonene var imidlertid ikke klar over at de var den eneste menneskelige spilleren. Spillet var programmert på to ulike måter. I en av betingelsene fikk forsøkspersonene være aktivt med i spillet, mens forsøkspersonene i den andre betingelsen ble totalt ekskludert. Etter spillet ble deltagerne bedt om å gradere hvor attraktive ulike matretter og drikker var for dem. De forsøkspersonene som hadde blitt ekskludert fra spillet hadde en tendens til å velge varmere mat og drikke enn de som hadde blitt inkludert i spillet. Zhong og Leonardelli foreslo at grunnen til dette var at de som hadde blitt ekskludert følte seg kalde.

En mer sammensatt konseptuell metafor er ”conduit metaforen” som har blitt beskrevet av Michael Reddy (1979). Denne er strukturert rundt hovedsakelig tre elementer: ”Ideer (eller mening) er objekter.” ”Lingvistiske uttrykk er beholdere.” ”Kommunikasjon er å sende.” Eksempler på ”conduit metaforen” kan sees i utsagn som: ”Når du har en god ide, prøv å fang den med ord.” ”Det er bare tomme ord.” ”Jeg føler at jeg ikke kommer igjennom med det jeg vil dele.” ”Tok du den?” ”Jeg har noe på hjertet som jeg ikke får ut. ” ”Jeg fikk ikke tak i det du prøver å få frem.”

Disse eksemplene viser hvordan perseptuelle eller sensorimotoriske, altså kroppslig situerte skjemaer blir brukt for å kunne forstå ulike abstrakte begreper. Lakoff og Johnsons ”The Integrated Theory of Primary Metaphor” er en teori som forsøker å gi en forklaring på hvordan primærmetaforene dannes. Et viktig element i denne teorien er at hos små barn vil gjerne ikke-sensorimotoriske opplevelser (som affekt) forekomme samtidig med sensorimotoriske opplevelser (som fysisk varme) når de blir holdt, matet og kost med, og de vil i utgangspunktet ikke klare å skille mellom disse. Når barna etter hvert skiller mellom disse opplevelsene vil det fremdeles være en sterk assosiasjon mellom fenomenene. Denne assosiasjonen er nevral og skjer ubevisst.

En implikasjon av denne teorien er dermed at alle mennesker benytter seg av et stort og omfattende nettverk av metaforer for å forstå abstrakte konsepter, og at denne prosessen skjer fra et svært tidlig stadium. En annen implikasjon er at våre ”høyere” kognitive prosesser, som kreativ og rasjonell tenkning, er basert på primærmetaforer og kan forstås bedre ved å ta hensyn til hvordan de er formet ut ifra kroppslige erfaringer. En tredje implikasjon er at der hvor det er rimelig å anta at barn fra ulike kulturer har like erfaringer, eksempelvis at de opplever varme og affekt samtidig gjennom fysisk nærhet, vil det også ligge universelle primærmetaforer i de ulike språkene.

I 2009 foretok Jostmann, Lakens og Schubert en serie med studier som samsvarer med sistnevnte implikasjon, og dermed støtter Lakoff og Johnsons teori. Disse forskerne hadde observert at tyngde er en metafor for viktighet i mange språk, inkludert engelsk, nederlandsk, spansk og kinesisk. For eksempel sier man ofte at man veier ulike meninger mot hverandre, at viktige personer har tyngde, at man ikke burde ta så tungt på ting, at noen kan være en lettsindig person, og lignende. Jostmann, Lakens og Schubert predikerte at forsøkspersoner som holdt en tung skriveplate ville vurdere ulike dilemmaer som viktigere enn forsøkspersoner som holdt enn lettere skriveplate. Det de fant var at de forsøkspersonene som holdt tunge skriveplater tilla utenlandsk valuta større verdi, vurderte rettferdige avgjørelsesprosesser som viktigere, viste mer omfattende tenking og hadde en større polarisering i sine graderinger av hvor enige de var i ulike argumenter.

Litteratur

• Barsalou, L. W. (2008). Grounded cognition. Annual Review of Psychology, 59, 617-645
• Cattaneo, L., & Rizzolatti, G. (2009). The mirror neuron system. Neurological review, 66 (5), pp 557-560
• Damasio, A. R., (1994). Descartes’ error: Emotion, reason, and the human brain. New York: Grosset/Putnam
• Dybvig, D. D., & Dybvig, M. (2003). Det tenkende mennesket. Trondheim, Norway: Tapir Akademisk Forlag
• Isanski, B., & West, C. (2010, January). The body of knowledge: Understanding embodied cognition. APS Observer
• Jostmann, N. B., Lakens, L., & Schubert, W. (2009).Weight as an embodiment of importance. Psychological Science, 20, 1169-1174
• Lakoff, G., & Johnsen, M. (1980). Metaphors we live by. Chicago: University of Chicago Press
• Lakoff, G., & Johnsen, M. (1999). Philosophy in the flesh. New York: Basic Books
• Niedhenthal, P. M. (2007). Embodying emotion. Science. 316, 1002-1005
• Reddy, M. (1979). The Conduit Metaphor. In A. Ortony (Ed.) Metaphor and thought. (pp 84-324) Cambridge: At the University Press
• Smith, L. B. (2005). Cognition as a dynamic system: Principles from embodiment. Developmental Review, 25. 278-298
• Smith, L. B., Gasser, M, (2005). The development of embodied cognition: Six lessons from babies. Artificial Life, 11. 13-30
• Tetzchner, S. V. (2001). Utviklingspsykologi (4th ed.). Oslo: Gyldendal akademisk
• Thelen, E., Schnöer, G., Scheier, C., & Smith, L. B. (2001). The dynamics of embodiment: A field theory of infant perseverative reaching. Behavioral and Brain Sciences. 24(1), 1-86
• Wilson, M. (2002). Six views of embodied cognition. Psychonomic Bulletin & Review, 9(4),625-636
• Zhong, C. B., & Leonardelli, G. J. (2008). Cold and lonely: Does social exclusion literally feel cold? Psychological Science, 19, 838-842
• Ziemke, T., & Lowe, R. (2009). On the role of emotion in embodied cognitive architectures: From organisms to robots