Kroppsøving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Volleyball har vært mye brukt i kroppsøvingsfaget
For tidsskiftet med samme navn, se Kroppsøving (tidsskrift)

Kroppsøving er i den norske, offentlige skolen et fag med fokus på fysisk aktivitet. Faget er et gjennomgående fag i grunnskolen og i den videregående skolen. Med Kunnskapsløftet (fra høsten 2006) har læreplanene i kroppsøving fått en sammenheng og progresjon gjennom hele det 13-årige skoleløpet. Kroppsøving blir ofte kalt gym, fra gymnastikk som faget het fra gammelt av. I endel norske privatskoler og i utlandet er det tilsvarende faget som oftest kalt gymnastikk.

Om faget[rediger | rediger kilde]

Om innholdet i faget sier læreplanen[1] at kroppsøving skal være et allmenndannende fag, som skal bidra til at elevene føler, opplever, lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står bevegelse, allsidig idrett, dans og friluftsliv, og elevene skal kunne oppleve mestring og mestringsglede ut fra egne forutsetninger. Faget skal inspirere til bevegelse, kreativitet og selvstendighet hos den enkelte. Kroppsøving skal også bidra til å gi elevene naturopplevelser og innsikt i å bruke naturen til idrett og friluftsliv på en miljøvennlig måte. Faget skal også bidra til fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser for mestring, både spontant og i organisert aktivitet. Kroppsøving skal gi erfaring i hvordan eleven kan øve opp god motorikk, styrke og utholdenhet.

Videre skal elevene få kunnskap om hvordan de kan unngå uheldige følger av fysisk aktivitet. Faget skal gi kunnskap om trening og helse og hvordan elevene kan møte krav til å mestre ulike bevegelser i hverdagen. De sosiale aspektene ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingen viktig for å styrke selvbildet, identiteten og flerkulturell forståelse. Gode opplevelser i kroppsøving kan være med og legge grunnlaget for en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil hos de unge.

Opplæringen i faget skal medvirke til at elevene opplever glede, inspirasjon og selvforståelse gjennom bevegelse og samarbeid med andre. Elevene skal også få øvelse i hvordan de skal gjøre rede for opplevelser, vurdere praktiske aktiviteter og reflektere over utførelser og deres egen innsats i faget. Mange elementer i faget egner seg for tverrfaglig samarbeid og samarbeide med lokalmiljøet slik at elevene får bredere kompetanse. Læringsarbeidet skal skape gode holdninger ut fra innholdet i faget og de overordnede målene og prinsippene for opplæringen i skolen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gjennom renessansen ble øvelsesutvalget fra den greske gymnastikken kjent, og via Tyskland spredte den seg videre til Skandinavia. En rekke betydelige menn peker i det 16. og 17. århundre på nødvendigheten av kroppsøving som et viktig ledd i oppdragelsen.

Interesseorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Som for de fleste fag arbeides det også for å få mer kroppsøving inn i skolen. Flere organisasjoner arbeider målrettet for å vise viktigheten av kroppsøvingsfaget. De viser blant annet til forholdet til fysisk forfall i befolkningen og livsstilssykdommer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103