Kroppen min
| Kroppen min | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 2002 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 26 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Margreth Olin | ||
| Produsent | Thomas Robsahm | ||
| Manusforfatter | Margreth Olin | ||
| Musikk | Kim Hiorthøy, Anneli Drecker, Morten Abel, Midnight Choir | ||
| Sjeffotograf | Kim Hiorthøy | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Margreth Olin og diverse statister | ||
| Prod.selskap | Speranza Film | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Kroppen min er en norsk dokumentarfilm fra 2002. Den ble regissert av Margreth Olin, som også har skrevet manuset. Filmen hadde premiere 15. august 2002 under Kortfilmfestivalen i Grimstad,[1] der den vant Gullstolen for beste kortfilm.[2] 17. august vant den Amandaprisen for beste dokumentarfilm,[3] og 30. august hadde den kinopremiere.[4]
I filmen kler Olin av seg, både bokstavelig og følelsesmessig. Filmen er en beretning om en kvinnekropp; hva medsøstre har sagt og ment om den, og hvordan det har formet regissørens selvbilde og forhold til den, men også om møtet med menn som har funnet de «vanskelege» kroppsdelene attraktive.
Filmen førte til en offentlig debatt om kjønnsroller, forfengelighet og skyldfølelse.[5] Da Olin ble spurt av magasinet Henne om et intervju, takket hun ja på en forutsetning av at de avbildet henne naken på forsiden, uten retusjering eller styling. Dette takket magasinet nei til.[6]
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Filmen ble generelt godt mottatt og rost for å være modig, ærlig og oppriktig. VGs anmelder skrev at «Mesterskapet i filmen ligger i at i alle hennes private avsløringer, makter hun å lage historien om seg selv om til en film som i all sin privathet først og fremst er drønnende allmenn.»[4]
Dagsavisen anmelder Brita Møystad Engseth trakk frem filmens beskrivelse av graviditet og barnefødsler som dens svakeste del, og kalte den moraliserende ovenfor de som ikke kan få, eller velger å ikke få barn. Hun stilte videre spørsmål ved om ikke filmen formidlet et bilde av kvinnen som ikke kan bli lykkelig og hel før hun er blitt mor.[7] Også Dagens Næringslivs anmelder Øyvor Dalan Vik kritiserte det hun kalte filmens «jeg er blitt mor, derfor er jeg ok»-argument, og mente at det slo bena vekk under filmprosjektet.[8]
| Medie | Karakter | Utgivelse | Ref. |
|---|---|---|---|
| Dagbladet |   |
20. august 2002 | [9] |
| Bergens Tidende | |
22. august 2002 | [10] |
| Dagsavisen | |
23. august 2002 | [7] |
| VG | |
30. august 2002 | [4] |
| Nordlys | |
30. august 2002 | [11] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kjetil S. Østlie (16. juni 2002). «Trampeklapp for Olins kropp». Aftenposten: 12.
- ^ «Arkiv: Informasjon om Kortfilmfestivalen 1980 - 2007». Arkivert fra originalen 5. august 2012. Besøkt 19. august 2012.
- ^ Amanda Awards 1985 – 2010[død lenke]
- ^ a b c Jon Selås (30. august 2002). «En glitrende dokumentar». VG: 51.
- ^ Thorleif Andreassen (4. juni 2003). «Margreth Olin ærligst på film»: 12.
- ^ Sissel Fantoft (25. august 2002). «Krangler om HENNEs kvinnesy». Dagbladet: 58.
- ^ a b Brita Møystad Engseth (30. august 2002). «Det gjør vondt når kropper brister». Dagsavisen: 4.
- ^ Øyvor Dalan Vik (23. august 2002). «Kropp med gamle gnagsår». Dagens Næringsliv: 42.
- ^ Liv Jørgensen (20. august 2002). «Nakent og oppriktig». Dagbladet: 55.
- ^ Astrid Kolbjørnsen (22. august 2002). «Nakent, ærlig og viktig». Bergens Tidende: 39.
- ^ Bjørn Harald Larssen (30. august 2002). «Sterkt om kropp og følelser». Nordlys: 32.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kroppen min på Internet Movie Database
- (no) Kroppen min i Nasjonalbibliotekets filmografi
- (no) Kroppen min hos Filmfront
- (sv) Kroppen min i Svensk Filmdatabas
- (da) Kroppen min i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Kroppen min på AllMovie
- (no) Kroppen min hos Filmweb (arkivert)
- (en) Kroppen min i Norsk filminstitutts filmdatabase
